Russlands invasjon av Ukraina har ført med seg en tilbakegang i utsiktene for den globale økonomiske veksten, som før krigen så vidt begynte å hente seg inn igjen etter pandemien.

Det slår Det internasjonale pengefondet (IMF) fast i sin halvårlige prognoserapport.

IMF påpeker at krigen i Ukraina skaper en enorm global usikkerhet, både militært, politisk og økonomisk, og at den forsterker den høye inflasjonen som allerede preget Europa og USA.

– Utover de umiddelbare og tragiske humanitære innvirkningene, vil krigen bremse den økonomiske veksten og øke inflasjonen. Samlet økonomisk risiko har økt kraftig, og politiske avveininger er blitt enda mer utfordrende. Den viktigste umiddelbare prioriteringen vil være å få slutt på krigen, skriver IMF i rapporten.

IMF har dermed nedjustert anslaget for global økonomisk vekst i 2022 til 3,6 prosent. I januar anslo fondet en global vekst på 4,4 prosent. Nedjusteringen skyldes den direkte effekten av krigen i Ukraina og sanksjonene som er innført mot Russland.

Det globale vekstanslaget for 2023 er på 3,6 prosent, mot 3,8 prosent i januar.

Høy inflasjon

Allerede før krigen hadde inflasjonen i mange land økt som følge av stigende råvarepriser, pengepolitisk og finanspolitisk stimulans, og en global ubalanse mellom tilbud og etterspørsel.

I USA og enkelte europeiske land har inflasjonen nådd de høyeste nivåene på mer enn 40 år, og IMF slår fast at prisvekst er blitt en klar og tilstedeværende fare for mange land.

IMF-sjef Kristalina Georgieva varslet allerede på forhånd at det sannsynligvis ville komme dårlige nyheter med rapporten. Bildet tatt i november 2021 i Glasgow.
IMF-sjef Kristalina Georgieva varslet allerede på forhånd at det sannsynligvis ville komme dårlige nyheter med rapporten. Bildet tatt i november 2021 i Glasgow. (Foto: Daniel Leal/AFP/NTB)

Mange sentralbanker, som Federal Reserve i USA og Norges Bank, har den siste tiden ført en strammere pengepolitikk for å dempe inflasjonen.

IMF ser for seg at inflasjonen vil holde seg høy lengre enn det tidligere har ventet, men at prisveksten gradvis vil falle tilbake. Inflasjonsanslaget for i år er på 5,7 prosent for de rike landene, og 8,7 prosent for utviklingsland.

Til neste år anslår IMF at prisveksten vil være betydelig lavere enn den er i år. Fondet mener likevel det er en risiko for at inflasjonsforventningene vil stige til langt over sentralbankenes inflasjonsmål, som vil kunne føre til at sentralbankene må svare med en mer aggressiv innstramning av pengepolitikken.

Videre påpeker fondet at økninger i mat- og drivstoffpriser også øker sannsynligheten for sosial uro i fattigere land.

Forsyningssjokk

IMF påpeker at krigen i Ukraina føyer seg inn i rekken av sjokk som har rammet den globale økonomien de siste årene, hvor effektene vil forplante seg langt og bredt – gjennom råvaremarkeder, handel og finansielle markeder.

De siste nedstengningene i Kina som følge av nye smittebølger, kan også forårsake nye flaskehalser i globale forsyningskjeder, påpekes det.

Krigen bremser eksporten både fra Ukraina og Russland, som begge er store råvareprodusenter. Russland er en stor leverandør av olje, gass og metaller, mens Ukraina er storeksportør av hvete og mais. Redusert forsyning av disse råvarene har drevet prisene kraftig opp.

Ifølge IMF-rapporten er det råvareimportører i Europa, Kaukasus og Sentral-Asia, Midtøsten og Nord-Afrika og Afrika sør for Sahara som vil være mest berørt, mens økningen i mat- og drivstoffpriser vil skade husholdninger med lav inntekt i hele verden.

Samtidig påpekes det at krigen øker risikoen for en mer permanent splittelse av verdensøkonomien.

– Et slikt «tektonisk skifte» vil føre til langsiktige effektivitetstap, øke volatiliteten og representere en stor utfordring for det regelbaserte rammeverket som har styrt internasjonale og økonomiske forhold de siste 75 årene, heter det i rapporten.

IMF-rapporten World Economic Outlook legges frem i forbindelse med pengefondets vårmøte i Washington tirsdag ettermiddag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.