I 2021s siste måned falt Norsk PMI med 5,9 poeng, ned til 58,0 poeng, justert for normale sesongsvingninger. Dette fremgår av DNB og Nimas (Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk) ferske rapport for desember.

Indeksen måler forventningene til økonomisk aktivitet i bedriftene, og tallet 50 markerer skillet mellom økende og fallende aktivitet. Fallet i desember kommer etter en unormalt høy sesongjustert indeks på 63,9 poeng i november.

– Det er bedre å se på utviklingen av indeksen over tid, og da er et indeksnivå på 58 egentlig ganske høyt, sier seniorøkonom i DNB, Kyrre Aamdal, til DN.

Han trekker også frem at det var en lav svarprosent på undersøkelsen både for november og desember.

– Derfor skal vi være varsomme med å overtolke tallene. Men vi kan oppsummere med at trenden trekker litt ned, samtidig som vi fortsatt ligger på et solid nivå.

Flaskehalser og høye priser

I kjølvannet av pandemiens første bølger oppsto det knapphet på en rekke varer og tjenester, ettersom handelsmønsteret begynte å hente seg inn, samtidig økte etterspørselen deretter. Prisnivået på alt fra matvarer til databrikker økte kraftig som en følge.

Denne tendensen ser ut til å fortsette å legge en demper på vekstutsiktene i norsk industri.

– Industrien er fortsatt preget av leveranseproblemer for innsatsvarer. De aller fleste melder også om økte priser på innsatsvarene, og slik har det vært en stund, sier Aamdal.

Indeksen for leverandørenes leveringstid avtok med 2,1 poeng fra det rekordhøye nivået i november, til 84,0 poeng i desember. Dette er fortsatt en svært høy indeksverdi for leveringstiden.

Normalt sett assosieres en høy indeks på leveringstiden med høy aktivitet, men det kan også skyldes leveringsproblemer.

– Flaskehalsene internasjonalt er med på å begrense aktivitetsnivået noe. Flere bruker lang tid på å levere det de skal, og mange melder om problemer med å få tak i en del råvarer, slår Aamdal fast.

Undersøkelsen forteller ikke noe om årsaken til leveringsproblemene, men Aamdal trekker særlig frem forsinkelser i transporten mellom Kina og Vesten. Videre peker han også på høstens elleville energipriser som en begrensende faktor for vekstutsiktene:

– Kraftkrevende industri har langsiktige kontrakter, som skjermer dem for de høye prisene, men dette gjelder ikke alle. Mange opplever at de har hatt en høst med svært høye energipriser, noe som svekker driftsevnen.

Hentet seg kraftig inn

Da koronapandemien for alvor inntraff i mars 2020, falt norsk PMI til 41,9. Det var det laveste nivået siden mai 2009.

Siden den gang har indeksen hentet seg kraftig inn, og steg tydelig de første månedene av fjoråret. Mot slutten av 2020 begynte utviklingen å avta forsiktig.

– Når undersøkelsen over en lang periode har indikert at mange bedrifter melder om økt aktivitet, er det ikke unaturlig at det etter hvert er noen færre som melder om oppgang, sier Aamdal, og konkluderer:

– Det er en underliggende nedadgående trend, men vi ser generelt en god aktivitetsutvikling i industrien.

Videre avtok indeksen for nye ordre med 5,0 poeng, til 52,3 i desember, som er det laveste nivået siden mai. Sysselsettingen, som har hatt en fallende trend siden i fjor sommer, falt også med 8,9 poeng, til 55,3 i desember.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.