Det har det siste halvåret kommet inn skyhøye inflasjonstall fra verdens største økonomi. I november steg prisene ytterligere, med god drahjelp fra økende energi- og bruktbilpriser.

Konsumprisindeksen (kpi) i USA steg 6,8 prosent på årsbasis i november, mens konsumprisindeksen justert for energi- og matvarepriser (kjerneinflasjonen) steg med 4,9 prosent.

Største på 40 år

Det er for den totale inflasjonen den største årlige økningen på nærmere 40 år.

På Wall Street fredag ristet imidlertid de tre nøkkelindeksene av seg inflasjonsspøkelset, og alle tre endte uken med en solid oppgang:

  • Den teknologitunge Nasdaq steg 0,96 prosent.
  • Den industritunge Dow Jones steg 0,61 prosent.
  • Den brede samleindeksen S&P 500 steg 0,73 prosent.

– Presstendensene er nå veldig tydelige i den amerikanske økonomien, både på tilbudssiden og i arbeidsmarkedet etter måneder med økende etterspørsel, sier sjefstrateg i Danske Bank Anders Johansen.

– Deltagelsen i det amerikanske arbeidsmarkedet har fortsatt ikke kommet opp i USA, noe som skaper ytterligere presstendenser. Dersom ikke arbeidsdeltagelsen øker i månedene fremover, frykter vi at et ytterligere press vil føre til høyere lønnsvekst.

Inflasjon er en betegnelse på en vedvarende vekst i det generelle prisnivået på varer og tjenester i samfunnet i en gitt periode. Måleenheten er konsumprisindeksen, som har steget kraftig de siste månedene.

Reduksjon av støttekjøp

Raskt stigende priser er blitt et het politisk diskusjonstema i det amerikanske samfunnet de siste månedene, der stadig flere amerikanere merker økende bo- og levekostnader på kroppen.

Samtidig har prisøkningen på varer og tjenester satt den amerikanske sentralbanksjefen under et stadig økende press om å lette på de omfattende pandemiske stimuleringspakkene.

Etter måneder med beroligelser fra Den amerikanske sentralbanken (Fed) om at den høye inflasjonen kun var «midlertidig», kom erkjennelsen i november at inflasjonen var mer langvarig enn først antatt, og sentralbanken besluttet dermed å starte nedtrapping av støttekjøpene.

Nedtrappingen skulle i første omgang tilsvare rundt 15 milliarder dollar i reduserte støttekjøp i månedene november og desember.

Fed uttalte videre at lignende reduksjoner trolig vil kunne gjøres fremover, selv om Fed understrekte at den kunne komme til å justere nivået dersom de økonomiske utsiktene skulle endre seg.

Sentralbanken har kjøpt statsobligasjoner og andre boliglånspapirer for 120 milliarder dollar i måneden siden juni i fjor i såkalte «kvantitative lettelser» for å støtte økonomien.

«I lys av den betydelige videre bedringen i økonomien mot komiteens mål siden desember i fjor, har komiteen bestemt å begynne å redusere det månedlige tempoet i sine netto verdipapirkjøp,» skrev Fed i meldingen.

Dette betyr at de kvantitative lettelsene vil kunne være redusert til null ved midten av neste år, sa Powell under en pressekonferanse en halvtime etter at beslutningen ble kommunisert.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.