Prisene her til lands, altså inflasjonen, steg 1,7 prosent fra oktober i fjor til oktober i år. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå tirsdag.

På forhånd var det ventet at inflasjonen ville være på 1,64 prosent, ifølge estimater innhentet av Bloomberg.

Kjerneinflasjonen, som er justert for strømpriser og priser på drivstoff som svinger mye fra måned til måned, endte på 3,4 prosent i oktober. På forhånd var det ventet 3,34 prosent.

Kjerneinflasjonen gir et bilde av den underliggende inflasjonen i landet og er den Norges Bank, samt alle økonomer og analytikere er mest opptatt av. Den er en av hovedkomponentene når Norges Bank skal sette styringsrenten.

– Myndighetenes tiltak for å begrense koronapandemien fortsetter å påvirke KPI, også i oktober, skriver SSB i en pressemelding.

Matvareprisene steg

Byrået trekker frem prisutviklingen på matvarer som den viktigste årsaken til prisstigningen det siste året. Prisene på matvarer steg 4,2 prosent fra oktober i fjor til oktober i år, mens kultur- og fritidsprisene steg 4,3 prosent i samme periode.

Økte priser på biler, samt møbler, innrednings- og dekorasjonsartikler bidro også til tolvmånedersveksten, ifølge tallene fra SSB.

På den andre siden falt prisene for klær og skotøy med 3,7 prosent, mens bolig, lys og brensel fikk en nedgang på 2,9 prosent.

– I motsatt retning trakk strømprisene, hvor prisene på elektrisitet inkludert nettleie var 24,1 prosent lavere sammenlignet med oktober i fjor. Videre bidro blant annet prisnedgang på klær og drivstoff også til å dempe oppgangen i KPI siste tolv måneder, skriver SSB i pressemeldingen.

Ser utsikt til fallende kjerneinflasjon

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken skriver at kjerneinflasjonsveksten i oktober var akkurat som ventet.

– Ser vi gjennom svingningene fra måned til måned, har det lenge vært klart at det kun har vært et spørsmål om tid før årsveksten vender snuta nedover igjen, skriver seniorøkonomen i en morgenrapport tirsdag. Han mener det er klare utsikter til at kjerneinflasjonen vil falle markert i tiden fremover, med mindre kronekursen blir utsatt for en ny og omfattende svekkelse.

– Nedgangen vil være spesielt sterk gjennom første halvår neste år. Det er nettopp dette også Norges Bank har tatt hensyn til i sine prognoser. Dette bildet skulle nok stå seg godt, selv om inflasjonstallene kan overraske litt fra måned til måned, og vendepunktet kanskje har inntruffet litt tidligere enn anslått av sentralbanken, skriver Gonsholt Hov. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.