Konsumprisindeksen (kpi) i USA steg syv prosent på årsbasis i desember, mens konsumprisindeksen justert for energi- og matvarepriser (kjerneinflasjonen) steg med 5,5 prosent.
På forhånd ventet både DNB Markets og SEB en stigning på rett over syv prosent.
Anders Johansen, sjefstrateg i Danske Bank mener at inflasjonstallene var som forventet og at dette nok vil gi mer ro markedene.
– I det store og hele er den høyere enn forrige gang, men helt som forventet. Markedene har vært veldig nervøse i forkant, men dagens tall får dem nok til å slappe av. Frykten var at det kunne være verre, sier Johansen.
Dette fikk Johansen ganske så rett i, for ved endt handelsdag så det slik ut ved de tre viktigste indeksene i USA:
- Den brede S&P 500-indeksen steg 0,28 prosent.
- Industritunge Dow Jones steg 0,11 prosent.
- Teknologiindeksen Nasdaq steg 0,23 prosent.
Spår roligere dager
I november steg kpi 6,8 prosent på årsbasis, mens kjerneinflasjonen steg med 4,9 prosent.
Inflasjon er en betegnelse på en vedvarende vekst i det generelle prisnivået på varer og tjenester i samfunnet i en gitt periode og måleenheten er konsumprisindeksen.
Selv med en inflasjon har en veksttakt som er den høyeste siden juni 1982, mener sjefstrateg Erik Bruce i Nordea at det bør være grunn til å tro på et mildere børsklima de neste dagene:
– Markedet tok den første nyheten ganske bra, og det virker å være en viss positiv stemning på børsene.
Johansen sier også at kjerneinflasjonen ble som ventet selv om det fremdeles er på et høyt nivå.
– Når det er renset for energi- og matvarepriser så er kjerneinflasjonen økene og fortsatt veldig høy, men samtidig er det som forventet. Vil tro at markedet er fornøyd med det, sier Johansen.
Starten på året har vært turbulent på Wall Street og særlig teknologiindeksen Nasdaq har falt mye i løpet av årets første handelsdager. I løpet av tirsdagen snudde det derimot og alle de tre indeksen endte opp.
Bruces spådom om «roligere dager» innebærer et stemningsskifte på børsene:
– Da den amerikanske sentralbanken signaliserte at den ikke bare ville trappe ned verdipapirkjøpene, men også lette på beholdningen, skapte det noen småturbulente dager som vi akkurat har lagt bak oss. Nå virker det som om den verste frykten har lagt seg.
Johansen støtter Bruce i at inflasjonstallene vil bli godt mottatt i det amerikanske markedet.
– Jeg vil tro at Wall Street tar dette som en lettelse, og at vi får en liten rotasjon tilbake på det som har falt mest den siste tiden, sier Johansen.
Strammere pengepolitikk
– Den neste børsutviklingen kan naturlignok bli påvirket av nyheter, som fra geopolitisk hold. Når det gjelder pandemien, er det merkbart at børsene er mindre hysteriske etter hvert som det har vist seg at omikron har en lavere effekt på sykehusinnleggelser og dødsfall. Dermed slipper vi de hardeste tiltakene, som rammer økonomien, sier Bruce.
Tirsdag møtte sentralbanksjef Jerome Powell til en høring med Senatets finanskomité i forbindelse med at han stiller til gjenvalg som sentralbanksjef i den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed).
I sitt vitnesbyrd erklærte Powell at USAs økonomi både er sunn nok og trenger en strammere pengepolitikk for å få bukt med inflasjonen.
– Dersom ting utvikler seg som forventet vil vi normalisere politikken, noe som betyr at vi kommer til å avslutte våre aktivakjøp i mars, og øke renten i løpet av året, sa Powell tirsdag ifølge CNBC.
I løpet av store deler av 2021 gjentok Fed budskapet om at inflasjonen var forbigående, men på tampen av året endret sentralbanken tonen. I referatet fra desembermøtet til Fed kom det frem at flere av medlemmene uttrykte bekymring for den høye prisveksten.
Fed har siden begynnelsen av pandemien støttet økonomien gjennom såkalte kvantitative lettelser. Hver måned har Fed kjøpt verdipapirer til 120 milliarder dollar for å stimulere økonomien.
I november varslet Fed for første gang at de ville trappe ned støttekjøpene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.