Norge og resten av Europa er vitne til en energisituasjon uten sidestykke. Et ekstremt utfordrende gassmarked sender europeiske naturgasspriser til hinsides nivåer og prisene på strøm har fått regjeringen til å dekke deler av regningen for Ola og Kari Nordmann.
Den eksepsjonelle situasjonen kan gi vedvarende høy inflasjon, altså prisvekst, ifølge seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.
Tror bedriftene øker prisene
Regjeringens strømstøtte gjelder nemlig kun husholdninger og landbruk, og ikke bedrifter.
«Det er rimelig å vente at bedriftene vil forsøke å dekke kostnadsøkningen med å justere opp prisene. Det gjelder både her hjemme og i Europa», skriver Aamdal i meglerhusets siste morgenrapport for året.
Da SSB for to uker siden la frem inflasjonstall for november fikk selv enkelte økonomer bakoversveis. Prisene steg med 5,1 prosent. Det var den høyeste målingen siden 2008.
Kjerneinflasjonen, som er justert for blant annet strømprisene, endte derimot på 1,3 prosent og betrygget økonomene.
Aamdal i DNB tror kjerneinflasjonen vil trekkes opp etter hvert.
«I tillegg kommer effektene av at bedriftene kompenserer for høye energikostnader ved å øke sine priser, men med et visst etterslep. Dersom energiprisene skulle falle tilbake til «gamle» nivåer i løpet av neste år, vil det etter hvert oppstå motsatte effekter på inflasjonen, som vil falle tilbake. En slik nedgang i inflasjonen vil eventuelt komme et stykke ut i tid og trolig ikke forhindre at lønnsveksten først vil trekke opp», skriver han.
Kan stige mer
Aamdal påpeker som mange olje- og gassanalytikere før ham at energiprisene kan stige enda mer i starten av neste år, særlig med en kald og vindfattig vinter.
«Elektrisitetspriser for det kommende året steg i går til nye rekorder for Frankrike og Tyskland, og det kommer stadig rapporter om at kraftkrevende industri som smelteverk, bremser produksjonen», skriver Aamdal, som tror det etter hvert kan svekke tilbudet av aluminium og andre viktige innsatsvarer, som igjen vil gi høyere priser på nettopp slike varer.
DNB-økonomen mener derfor det er risiko for at økningen i energiprisene nå gir støtet til mer vedvarende høy og bred basert inflasjon, selv om energiprisene etter hvert faller tilbake.
«2022 kan bli et spennende år», skriver han.
Høyere inflasjon og utsikter til høyere inflasjon utgjør en viktig del av grunnlaget til vårens lønnsforhandlinger. Derfor vil ofte høyere inflasjon føre til høyere lønnsvekst. Det igjen vil veie inn på hvordan Norges Bank vurderer renteutsiktene fremover.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.