Fredag morgen kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med ferske inflasjonstall for måneden som gikk, for siste gang i 2022.

Fasit ble en prisvekst på 6,5 prosent i november, noe som innebærer at inflasjonen i Norge dempet seg med ett prosentpoeng fra oktober. Kjerneinflasjonen, altså prisvekst ekskludert strøm og avgiftsendringer, endte i november på 5,7 prosent.

På forhånd var det ventet en prisvekst på syv prosent på årsbasis i november, og en kjerneinflasjon på seks prosent.

– Vi ser fortsatt en bred og sterk prisoppgang på de fleste varer og tjenester, dette til tross for at tolvmånedersveksten gikk litt ned i november sammenlignet med rekordnivået i oktober, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB i en pressemelding.

Tror inflasjonen har nådd toppen

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 mener dagens tall, sammen med Norges Banks Regionalt nettverk-undersøkelse tidligere i uken, viser tegn til at det vil komme en tydelig nedkjøling av økonomien, og at sentralbanken derfor bør nøye seg med en renteheving på 0,25 prosentpoeng neste uke.

– Jeg tror inflasjonen har nådd toppen og er på vei ned. Tallene i dag bekrefter det.

Sjeføkonomen sier likevel at sentralbanken fortsatt må holde døren åpen for nok en renteheving ut på vårparten i 2023.

– Mye av økningen i inflasjonen skyldes midlertidige faktorer som strøm- og importkriser. Kronekursen er fortsatt veldig svak, og det er derfor en del faktorer som taler for at Norges Bank ikke bare kan håpe på at inflasjonspresset går over. Det blir en balansegang inn mot neste års lønnsoppgjør, sier Holvik.

Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.
Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank. (Foto: Mikaela Berg)

Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank sier førjulssalg og «black week» fører til at det er litt større usikkerhet i enkelte undergrupper enn normalt.

Kjerneinflasjonen er også denne måneden høyere enn hva Norges Bank har lagt til grunn, men Martinsen sier «anslagsfeilen» er litt mindre sammenlignet med forrige måned.

– Kjerneinflasjonen er fremdeles veldig høy, men det er nok noen tideler lavere enn fryktet. Sånn sett er det en positiv overraskelse når vi skal lete etter noen små øyeblikk. Sånn sett er det kanskje en smule beroligende, sier han.

Matvarepriser til værs

Ifølge de ferske tallene fra SSB var det økte priser på matvarer, elektrisitet og drivstoff som bidro til oppgangen på årsbasis.

Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer er 12,7 prosent høyere enn for ett år siden, mens prisene innen SSBs transport-kategori har steget 9,6 prosent det siste året.

– Matprisene har falt mindre gjennom høsten enn de pleier. Selv om vi så et fall den siste måneden, er ikke dette nok til å dempe tolvmånedersveksten betydelig, selv om den var litt lavere i november, sier Espen Kristiansen i SSB.

For å finne den siste novembermåneden der matvareprisene steg like mye som i november 2022 må en tilbake til 1982. November det året steg matvareprisene med 13,4 prosent på årsbasis.

Årets siste rentemøte

Fredagens inflasjonstall kommer uken før Norges Bank legger frem årets siste rentebeskjed og årets siste pengepolitiske rapport.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache. (Foto: Mikaela Berg)

I den forrige rapporten, som kom i september, la sentralbanken til grunn en kjerneinflasjon på fem prosent og en totalinflasjon på 5,8 prosent. Prisveksten har altså ligget betydelig over Norges Banks anslag de siste månedene, og fortsatt langt over det langsiktige målet på to prosent.

Styringsrenten i Norge ligger i skrivende stund på 2,5 prosent, og det er en bred forventning om at Norges Bank vil komme med en ny renteøkning på 0,25 prosentpoeng neste uke. Det signaliserte sentralbanken også selv tidligere i høst.

Det vil i så fall ta styringsrenten til 2,75 prosent når 2022 er omme.

Utover neste år er det blitt signalisert ytterligere én renteheving i første kvartal, noe som impliserer en rentetopp på tre prosent neste vinter.

Svake utsikter

Inflasjonstallene kommer bare et par dager etter at Norges Bank la frem årets siste Regionalt Nettverk-rapport.

Der gikk det frem at aktiviteten har avtatt gjennom høsten, og at bedriftene fremover venter kraftig pris- og kostnadsvekst. Sammen med høyere renter og færre nye oppdrag fra offentlig sektor mener de det vil føre til lavere aktivitet gjennom vinteren.

Utsiktene var de svakeste som er målt siden januar 2009.

Rapporten er basert på intervjuer fra over 300 bedrifter, og er regnet som en av Norges Banks viktigste temperaturmålere når styringsrenten settes og for bankens økonomiske analyser. Den kommer ut fire ganger i året.

Rapporten viste videre at mange bedrifter omtaler markedet nå som avventende, og kalte usikkerhet nå for «uvanlig stor». Det er bedriftene i varehandel og bygg- og anleggsnæringen som venter den største nedgangen. På den andre siden venter oljeleverandøren at aktiviteten vil ta seg opp fremover.

Norges Bank skrev at lønnsomheten hos bedriftene er betydelig lavere enn for ett år siden.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.