Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at inflasjonen, altså prisene på varer og tjenester her til lands, steg med 5,7 prosent fra mai i fjor til mai i år.

Dette er den høyeste maimålingen siden 1988, altså på over 30 år.

På forhånd hadde økonomene sett for seg at inflasjonen ville stige 5,5 prosent i mai, ifølge estimater innhentet av nyhetsbyrået TDN Direkt. Måneden før var inflasjonen på 5,4 prosent.

Det er særlig økte priser på strøm og drivstoff som gjør inflasjonen så høy, ifølge SSB.

SSB har i sine månedlige oppdateringer også beregnet hva inflasjonen ville vært uten strømstøtteordningen som er innført for å skåne norske forbrukere for de høye strømprisene. Uten strømstøtten ville inflasjonen vært 7,7 prosent mai.

Kjerneinflasjon høyere enn ventet

Den underliggende inflasjonen, den såkalte kjerneinflasjonen som er justert for blant annet strømpriser, steg til 3,4 prosent i mai. Det er denne økonomer og analytikere er mest opptatt av siden den luker ut en del enkeltfaktorer som kan variere mye fra måned til måned.

På forhånd var det ventet at kjerneinflasjonen ville stige til 3,0 prosent, ifølge estimater innhentet av TDN Direkt. Måneden før var kjerneinflasjonen på 2,6 prosent.

Norges Bank ventet i sin siste pengepolitiske rapport en kjerneinflasjon på 2,6 prosent. Når disse anslagene nå knuses, er Handelsbankens seniorøkonom Sara Midtgaard klinkende klar:

Handelsbankens seniorøkonom Sara Midtgaard.
Handelsbankens seniorøkonom Sara Midtgaard. (Foto: Elin Høyland)

– Etter som vi også har sett klart lavere arbeidsledighet enn ventet, har vi nå konkludert med at Norges Bank vil foreta en dobbel renteheving i allerede juni, skriver hun i bankens morgenrapport.

Analytiker Dane Cekov i Nordea Markets tror ikke Norges Bank vil heve renten mer enn 0,25 prosentpoeng gitt sentralbankens preferanse for gradvise hevinger. Han mener heller at Norges Bank kan ende opp med å heve renten på møtene i august, september og desember. Men Cekov understreker at de først trenger å se utfallet av Norges Bank-rapporten Regionalt Nettverk som legges frem tirsdag neste uke før de konkluderer på hva takten i rentehevingene blir fremover.

Importboost

Ifølge SSB er prisveksten bred, altså er det få varegrupper der prisene har gått ned de siste 12 månedene. Norge er tett tilknyttet internasjonal handel, og forklaringen kan ligge nettopp der.

– Importerte varer generelt stiger i pris, noe som kan ses i sammenheng med økte råvare- og transportkostnader, samt utfordringer med internasjonale forsyningskjeder, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Byrået trekker frem møbler og innrednings- og dekorasjonsartikler som et eksempel på importerte varer som har steget mye i pris. På ett år har disse prisene økt med 16,9 prosent.

USA senere i dag

Den kraftige prisveksten internasjonalt har plaget markedene i månedsvis.

For finansmarkedenes del er ikke akkurat inflasjonen i lille Norge særlig utslagsgivende. Denne fredagen har de internasjonale markedene heller øynene rettet mot USA, der det amerikanske arbeidsdepartementets statistikkfløy, Bureau of Labour Statistics, legger frem inflasjonstall klokken 14:30. Amerikansk inflasjon er ventet å være på 8,3 prosent på årsbasis i mai, ifølge forhåndsestimater, uendret fra måneden før.

Den amerikanske sentralbanken mente lenge at inflasjonen var forbigående, men den har foreløpig bitt seg godt fast. Nå ligger det an til en serie av renteøkninger i USA, og markedene forsøker å finne fotfeste i en tid som er preget av høy inflasjon, høye råvarepriser, krig, flaskehalser i Kina og en rente som skal oppover.

Også i Europa ligger det nå an til rentehevinger. For torsdag varslet nemlig den europeiske sentralbanken at den vil øke renten i juli. Samtidig ble det kommunisert at man venter å heve igjen i september og er villig til å skru ytterligere til om ikke inflasjonen avtar.

Samme dag falt de tre nøkkelindeksene på Wall Street i USA betydelig. Den teknologitunge Nasdaq Composites falt 2,75 prosent. Hittil i år har indeksen falt rundt 25 prosent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.