Konsumprisindeksen steg 1,3 prosent fra juni til juli 2022, og er 6,8 prosent høyere enn for ett år siden. Det viser ferske tall fra SSB onsdag morgen. Historisk oppgang i matvareprisene bidrar til den sterke økningen.
Samtidig steg den underliggende prisveksten (kpi-jae) til 4,5 prosent på årsbasis i juli, opp fra 3,6 prosent i juni. Kpi-jae er konsumprisindeksen justert for energivarer og avgiftsendringer, og omtales ofte som kjerneinflasjonen.
– Det er det den høyeste underliggende prisveksten målt ved kpi-jae som noen gang er registrert etter at beregningene for denne indikatoren begynte i 2001, sier Espen Kristiansen i SSB.
På forhånd var det ventet en økning i konsumprisindeksen på 6,3 prosent og en kjerneinflasjon på 3,8 prosent.
Økonomer venter nytt dobbelt rentehopp
– Med en så bred prisoppgang og det at underliggende vekst nærmer seg fem prosent, ligger alt til rette for et nytt dobbelt rentehopp, sier sjeføkonom i Sparebank 1, Elisabeth Holvik.
– Prisveksten er bekymringsfull høy, og når kjerneinflasjonen nærmer seg fem prosent må rentene opp, sier Holvik, som påpeker at dagens tall ligger langt over Norges Banks anslag.
Hun forklarer at realrenten, som er renten fratrukket prisveksten, blir lavere når prisveksten stiger.
– Det er realrenten som påvirker økonomien. Det betyr at pengepolitikken er mye mer stimulerende enn de så for seg i forrige Pengepolitiske rapport. Stigende priser, stramt arbeidsmarked og det at andre land hever rentene raskt, tilsier at Norges Bank vil komme med et dobbelthopp, sier Holvik.
Videre trekker hun frem at en så høy prisvekst gjerne bidrar til at flere vil forsøke å øke lønningene for å kompensere for økte kostnader.
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken tror også sentralbanken vil heve renten med 0,5 prosentpoeng i neste uke.
– Norges Bank kan da vanskelig feie dette under teppet, sier sjeføkonom Marius Gonsholt i Handelsbanken.
Vanligvis endrer sentralbankene styringsrenten med 0,25 prosentpoeng av gangen, men under pandemien kuttet mange rentene med mer enn dette og de seneste månedene er også rentene blitt hevet mer. I USA har sentralbanken hevet renten med 0,75 prosentpoeng på de to seneste rentemøtene, og i Norge ble styringsrenten hevet med 0,5 prosentpoeng i juni.
Hov hadde i forkant av tallene flagget muligheten for en dobbel renteøkning fra Norges Bank, mens Norges Bank altså i utgangspunktet har varslet en «normal» heving på 0,25 prosent.
– I etterkant av inflasjonstallene tror vi at det i hvert fall er snakk om en dobbeltøkning i august, og kanskje også i september, sier han.
Hov sier at matvareprisene trekker mye opp, men at SSB legger også vekt på at dette er en bred prisoppgang på de fleste varer og tjenester.
– Det er viktig å se forbi kommende møte, for her snakker vi fort enda en dobbeltøkning i september.
Høye priser på mat og energi
På årsbasis steg matvareprisene med 10,4 prosent i juli, mens de på månedsbasis steg med 7,6 prosent. SSB skriver at de aller fleste matvaregruppene er preget av prisoppgang, og at det er sammensatte årsaker til prisøkningen.
– Økte kostnader i alle ledd i verdikjeden, gjennom økte priser på råvarer, gjødsel, transport og energi, bidrar til oppgang i prisene vi møter i matbutikken. Også internasjonale forhold, som krigen i Ukraina, tørke og reduserte avlinger påvirker den samlede varetilgangen og bidrar til stigende priser, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.
På månedsbasis økte prisene på elektrisitet inkludert nettleie med 1,1 prosent. Fra juli i fjor til juli i år økte prisene med 18 prosent. Uten strømstøtten og den midlertidige reduksjonen i elavgiften ville prisveksten på elektrisitet vært omtrent 67 prosent på årsbasis.
– Til tross for en viss nedgang den siste måneden er nivået på energiprisene fortsatt høyt, og bidro til at tolvmånedersveksten i kpi var høy i juli, om enn ikke i like stor grad som de gjorde i måneden før, sier Espen Kristiansen.
SSB har tatt hensyn til strømstøtteordningen i beregningen av kpi. Uten denne ville endringen totalt for konsumprisindeksen på årsbasis vært 8,9 prosent i juli.
I tillegg til prisene på matvarer og energi bidrar også prisveksten på møbler og restauranttjenester til den høye konsumprisindeksen.
– Vi registrer at det er en bred og generell oppgang som preger kpi de siste tolv månedene. Det er svært få varer og tjenester som ikke går opp i pris, sier Kristiansen.
Høy sommerinflasjon
I juni var konsumprisindeksen på 6,3 prosent, mens kjerneinflasjonen var på 3,6 prosent.
Samtidig var kjerneinflasjonen, altså prisveksten justert for energivarer og avgiftsendringer, på 3,6 prosent på årsbasis.
Norges Bank har et langsiktig inflasjonsmål på to prosent over tid. Utviklingen i inflasjonen har stor betydning for sentralbankens rentesetting, og var blant grunnene til dobbel renteheving, samt at rentebanen ble hevet, ved forrige rentemøte i juni.
Den siste tiden har inflasjonen steget kraftig både her hjemme, og i andre deler av verden. Særlig har den i USA gjort et kraftig byks. Inflasjonen i USA, som omtales som verdens største økonomi, får store ringvirkninger og påvirker blant annet inflasjonen i Norge og eurosonen. På den siste målingen i juni var amerikansk inflasjon på 9,1 prosent, som var den høyeste målte inflasjonen siden 1981.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.