Renten er på vei opp både i Norge og internasjonalt. I USA har sentralbanken to måneder på rad hevet renten med 0,75 prosentpoeng. Her hjemme ble renten før ferien hevet med 0,5 prosentpoeng – typisk kalt en dobbel renteheving.
Norges Bank har tidligere varslet at det ligger an til at renten heves med 0,25 prosentpoeng på rentemøtet om halvannen uke. Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets tror imidlertid det kan bli mer.
– Vi er i tenkeboksen på hvor stor hevingen ender opp med å bli. I lys av sterke arbeidsmarkedstall og høyere inflasjon kan rentehoppet bli like stort som i juni, sier Haugland.
Viktige tall denne uken
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå på inflasjonen i norsk økonomi er rett rundt hjørnet. I siste prognose fra Norges Bank venter sentralbanken en kjerneinflasjon på 3,2 prosent i juli.
Haugland i DNB Markets sier at hun stusser over anslaget fordi forventningene fra markedsaktørene nå er langt høyere enn det Norges Bank har estimert.
– Vi forventer at kjerneinflasjonen stiger til 3,8 prosent, noe som er en god del høyere. I tiden fremover er det to store spørsmål som gjelder. Det ene er hvor langt opp inflasjonen skal, og det andre er hvor stor brems det etter hvert blir i økonomien, blant annet som følge av renteoppgang, sier Haugland.
Onsdag morgen publiseres inflasjonstallene fra SSB. Det kommer også nye tall fra Sverige og USA uken som kommer.
Norges Bank har et langsiktig inflasjonsmål på to prosent over tid. Utviklingen i inflasjonen har stor betydning for sentralbankens rentesetting, og var blant grunnene til dobbel renteheving, samt at rentebanen ble hevet, ved forrige rentemøte i juni.
– Et skudd for baugen
Rett før helgen kom «månedens viktigste» tall fra USA. Antall arbeidsplasser utenfor jordbrukssektoren, også kjent som «non-farm payrolls», lå på 528.000 i juli. Dette er over det dobbelte av det som var ventet. Arbeidsløsheten falt også fra 3,6 prosent til 3,5 prosent.
– Det var oppsiktsvekkende tall vi så. Det var absolutt et skudd for baugen for dem som mener at USA er i en resesjon, sier Haugland.
Den siste tiden har inflasjonen steget kraftig både her hjemme, og i andre deler av verden. Særlig har den i USA gjort et kraftig byks. Inflasjonen i USA, verdens største økonomi, får store ringvirkninger og påvirker blant annet inflasjonen i Norge og eurosonen. Inflasjonstallene for juni måned viste en inflasjon på 9,1 prosent – det høyeste nivået siden 1981.
Resesjonskamp
Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand, tror markedet denne uken vil starte med å fordøye jobbtallene som kom fredag.
– Det var kjempetall. Tallene kom totalt overraskende på alle, spesielt siden det har vært en teknisk resesjon med to negative kvartaler. Det blir en dragkamp mellom de som sier det er en resesjon og de som mener vi ikke er det, sier Olav Chen.
Han tror også inflasjonsutviklingen blir helt sentralt fremover.
– Jeg tror det kommer en inflasjonstopp i høst, spørsmålet er bare hvor raskt det vil falle. Det er der slaget står, sier Chen.
Han tror ikke at den amerikanske sentralbanken har så dårlig tid at det blir aktuelt med en renteheving før neste møte – et scenario som noen tradere faktisk ga en liten sannsynlighet etter fredagens sterke jobbtall, ifølge Bloomberg. Det ville i så fall vært første gang siden 1994, men det tror altså ikke Chen noe på.
– Å gjøre en trippel renteheving tre ganger på rad virker mer sannsynlig enn mellommøteheving. Vi merker at veksten har kommet ned, selv om inflasjonen er høy, sier Chen.
Arbeidsledigheten i USA er ifølge Chen den laveste siden 60-tallet.
– Jeg tror det er sannsynlig at arbeidsledigheten faller videre, mer sannsynlig enn at vi får en resesjon de neste kvartalene der arbeidsledigheten stiger kraftig, sier han.
Ingen krisestemning i økonomien
– Her i Norge skrikes det etter arbeidskraft, vi er langt unna en krise. Jeg tror vil vi se at pandemiens vinnere blir taperne nå, og de som tapte under pandemien blir vinnere, sier Chen.
Han viser til at det nå er stort press i sektorer som restaurantbransjen, festivaler og hoteller, mens sportskjedene og bygg og anlegg som gjorde det godt under pandemien, nå har det tyngre.
– Det er begrenset hvor mange hengekøyer man behøver å kjøpe eller hvor mye man skal pusse opp. Her er det nok flere som vil gå konkurs, sier Chen.
Til tross for mye oppmerksomhet rundt utviklingen i folks privatøkonomi, avviser han at det er noen krisestemning i økonomien.
– Vi snakker om strøm- og bensinkrise, men det vises ikke så godt enda. Alle skal gifte seg i sommer etter tre år uten brylluper, Øyafestivalen er utsolgt og Karpe har solgt ut 100.000 billetter til Spektrum på en uke. Det virker ikke som at folk har ikke tatt innover seg rentehevingen, eller at det har påvirket forbruket særlig, sier Chen.
Bred prisvekst
Kjersti Haugland sier seg enig i at temperaturen i norsk økonomi fortsatt er høy.
– Det har knapt vært lettere å få jobb i nyere tid. Der ser ut som om kjøpeviljen- og kraften til nordmenn fortsatt er solid, til tross for at høy prisvekst og høyere rente, sier Haugland.
Ifølge SSB er prisveksten bred, altså er det få varegrupper der prisene har gått ned de siste 12 månedene.
– Noen grupper i samfunnet har det vesentlige tyngre nå, ettersom prisene på nødvendigheter som mat og drivstoff øker. For gjennomsnittet går det nok greit. Ser man på kjøpekraften til nordmenn samlet sett, er den fortsatt solid, sier Haugland.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.