Inflasjonen i Norge holder seg fremdeles høy, med en prisvekst i oktober på 7,5 prosent på årsbasis. Det er en økning fra 6,9 prosent i september, viser tallene Statistisk sentralbyrå publiserte torsdag morgen.

På forhånd var det ventet en prisvekst på 6,8 prosent på årsbasis i oktober, ifølge estimater TDN Direkt har hentet inn.

– Prisveksten fortsetter å stige fra allerede svært høye nivåer. Det er spesielt prisutviklingen på strøm, mat og drivstoff som bidrar til at prisveksten løftes til 7,5 prosent i oktober, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

På månedsbasis var prisveksten på 0,3 prosent fra september til oktober.

Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank konstaterer at det nok en gang var en måned med «veldig bred oppgang» i prisveksten.

– En ting er prisveksten på årsbasis, men prisveksten fra måned til måned tilsier at inflasjonsmomentumet er veldig sterkt – og det tilsier høy inflasjon også fremover, sier Martinsen.

– Det positive er at prisene på tjenester der arbeidskraft er en dominerende kostnadsfaktor, som er en god måte å se etter lønns- og prisspiraltendenser, beveger seg sidelengs. Den ligger på tre prosent, og der har den holdt seg i flere år, som betyr at vi ikke har lønns- og prisspiral, legger han til.

Sterkt underliggende press

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken sier på sin side at man «trolig ikke» ser lønns- og prisspiral i Norge, men mener samtidig man må se på flere av sektorene som utgjør konsumprisindeksen:

– Det underliggende prispresset i økonomien er sterkt, og det er fortsatt et veldig stramt arbeidsmarked. Ja, det er litt færre ledige stillinger, men det er fremdeles betydelig gap mellom arbeidskraft og etterspørsel. Og vi ser at den nominelle lønnsveksten øker, og det er også indikasjoner på at produktiviteten er fallende.

– Jeg slår meg ikke til ro med at én enkeltkomponent der arbeidskraft er en dominerende kostnadsfaktor ikke viser tegn til lønns- og prisspiral, det er litt tynt å konkludere med at vi ikke ser prisvekst også fra arbeidsmarkedet, legger han til.

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, anslo en kjerneinflasjon på 5,5 prosent – og ble således overrasket over hva kjerneinflasjonen faktisk endte på.
Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, anslo en kjerneinflasjon på 5,5 prosent – og ble således overrasket over hva kjerneinflasjonen faktisk endte på. (Foto: Fartein Rudjord)

Høyere enn noen gang

Oktober-tallene viser også at kjerneinflasjonen (kpi-jae) i oktober endte på 5,9 prosent på årsbasis, mot 5,3 prosent i september. På forhånd var det ventet en kjerneinflasjon på 5,6 prosent, ifølge estimatene TDN Direkt innhentet.

Det er dermed fjerde måned på rad kjerneinflasjonen når ny rekord. SSB startet å måle kjerneinflasjonen i 2001.

Kjerneinflasjonen er også betydelig over det Norges Bank selv la til grunn ved forrige pengepolitiske rapport, som kom i september. Da så Norges Bank for seg at kjerneinflasjonen ville være 5,0 prosent i oktober, mens hovedinflasjonen ville være 5,8 prosent.

– Igjen er dette mye høyere enn Norges Bank la til grunn, men dette betyr ikke nødvendigvis at Norges Bank kommer med 50 basispunkter i desember. Til det er Norges Bank allerede åpne om at avveiningene i pengepolitikken i betydelig grad kommer an på hva regionalt nettverk, arbeidsmarkedstall og lignende vil vise fremover, sier Martinsen.

– Jeg tror de anerkjenner at rentene er kommet opp på et nivå som er betydelig innstrammende, legger han til.

Han mener heller vi er i en fase der aktivitetsdata for norsk økonomi blir «veldig viktig».

– Nå ser Norges Bank for seg en rentetopp på 3,0 til 3,25 prosent, men kanskje vi nå skal 0,25 prosentpoeng høyere enn dette. Men at det tas i vanlige steg, sier Martinsen.

Gonsholt Hov tror heller ikke inflasjonstallene for oktober vil føre til at Norges Bank ombestemmer seg:

– De har sagt de vil gå ned på tempoet, og jeg tror i utgangspunktet det kommer en ny renteheving på 0,25 prosentpoeng i desember. Det skal litt til for at de vrir om, sier han. Han tror heller at det kan hende renteoppgangen vil fortsette lengre enn Norges Bank har planlagt, men samtidig ikke i fullt så store sprang fra rentemøte til rentemøte.

– Men det kan hende rentetoppen blir høyere enn varslet. I Handelsbanken har vi anslått en rentetopp på 3,25 prosentpoeng, og vi tror dette står seg. Jeg mener at tallene i dag undergraver en del av argumentene om at Norges Bank er ferdige med rentehevingene, legger han til.

Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea, ser også på en 0,25 prosentpoengs renteheving som det mest sannsynlige ved rentemøtet i desember.
Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea, ser også på en 0,25 prosentpoengs renteheving som det mest sannsynlige ved rentemøtet i desember. (Foto: Elin Høyland)

Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea, og Dane Cekov, makrostrateg i samme bank, tror også Norges Bank gjør som planlagt i desember, og altså setter opp renten 0,25 prosent poeng. De er imidlertid klare på at usikkerheten har økt.

– Viss stjernene står i kryss og økonomien viser en mye bedre utvikling enn Norges Bank har regnet med, kan vi ikke fullt ut utelukke en renteheving på 50 basispunkter i desember, skriver de i en kommentar.

– Arbeidsledighetstallene for november, samt regionalt nettverk-rapporten fra Norges Bank vil være avgjørende for utfallet ved rentemøtet i desember, fortsetter de.

9,5 prosent uten strømstøtte

Den viktigste årsaken til den betydelige årsmessige oppgangen i konsumprisindeksen i oktober sammenlignet med september, er strømprisene inkludert nettleie, skriver SSB.

På årsbasis var prisveksten på strøm inkludert nettleie 24,9 prosent, opp fra 16,7 prosent i september. Forskjellen skyldes et betydelig prisfall på strøm fra september til oktober i 2021.

Uten strømstøtte og midlertidig reduksjon av elavgiften ville prisoppgangen for strøm inkludert nettleie vært i underkant av 72 prosent fra oktober i fjor.

– Ser vi på spotprisene på strøm i markedet er prisnedgangen fra september til oktober langt kraftigere enn det som måles i kpi. For husholdningene demper strømstøtten både opp- og nedganger i markedsprisen, sier Espen Kristiansen.

Uten strømstøtteordningen ville totalinflasjonen i oktober vært 9,5 prosent i oktober, altså to prosentpoeng høyere.

Samtidig var det prisoppgangen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer som bidro mest til at inflasjonen i oktober endte på 7,5 prosent på årsbasis, skriver SSB.

For selv om prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer falt 0,2 prosent fra september til oktober, er den årsmessige prisveksten for denne typen varer på 13,1 prosent – en oppgang på ett prosentpoeng fra den årsmessige prisveksten i september. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.