Fire ytterligere rentehevinger i 2023 er det som i skrivende stund prises inn i rentemarkedet.
Det vil i så fall bety økninger på til sammen ett prosentpoeng, slik at styringsrenten ligger på 3,75 prosent etter sommeren.
Blant økonomene hersker det imidlertid uenighet.
Nordea Markets har oppjustert sine prognoser til en rentetopp på 3,75 prosent, mens sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret venter kun én til to ytterligere rentehevinger.
DNB Markets anslår på sin side på en rentetopp på 3,5 prosent.
– Det er viktig å understreke at selv om vi har lagt oss litt høyere, så er vi ikke grunnleggende uenig med Nejra. Vi kan ikke uten videre konkludere med at 2023 blir et nytt 2022 basert på tallene som har kommet så langt, sier seniorøkonom Oddmund Berg i DNB Markets til DN.
Han tror inflasjonstakten kommer til å avta sammen med veksten i økonomien, og at vi nå er i en fase der Norges Bank finjusterer mot toppen.
– Avhenger av lønnsoppgjøret
– Hvis man skal fortsette å heve nå er det mer naturlig at det skjer én gang i kvartalet. Da blir de to siste mer i periferien, sier Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand.
De siste ukene har vært preget av økt frykt for bitende prisvekst, og dermed fortsatt høye renter. I USA er inflasjonen høyere enn det markedet hadde ventet, viste PCE-tall i forrige uke. Den målte prisveksten endte på 5,4 prosent mot ventet fem prosent og forsterker markedets tro på at den amerikanske sentralbanken må legge nye renteplaner.
Grunnet en fortsatt svak krone mener Chen det er høy sannsynlighet for at Norge vil fortsette å importere inflasjonen fra utlandet som følge av valutaen.
– En tredjedel av varene vi konsumerer importeres til Norge og blir påvirket av en svak krone, og disse er også valutasensitive. Når kronen er svak som den har vært, så vil ikke inflasjonen falle.
Valutakursen og arbeidsmarkedet er de to x-faktorene Chen mener vil bli avgjørende for hvorvidt rentemarkedets anslag blir en realitet.
– Jeg har lenge sagt at det kommer rentehevinger i mars og juni, men om det kommer mer enn to hevinger til er avhengig av lønnsoppgjøret. Flere har vært ute og sagt at de vil ha økt kjøpekraft. Får de et høyt lønnsoppgjør kommer ikke inflasjonen til å falle, og arbeidsledigheten vil fortsette å holde seg rekordlav.
Sammensatt
Oddmund Berg i DNB Markets sier at de har hevet sine anslag på bakgrunn av flere faktorer. Men også han peker på sterk vekst, høy inflasjon og en svak krone.
I en rapport fredag begrunnet seniorøkonomen de oppjusterte renteforventningene blant annet med at ECB trolig vil heve renten med 50 basispunkter i mars, mens prisveksten i USA forrige uke viste at inflasjonstakten ikke avtok like mye som markedet ventet i januar. I Norge og Sverige steg også kjerneinflasjonen overraskende mye.
– Jeg vet ikke nøyaktig hva aktørene som priser inn en høyere rentetopp tenker, men de baserer seg nok på samme bilde. Markedsprisingen kan tendere til å prege litt av det som skjer med renter internasjonalt også. Nå har det løftet seg mer der ute, og det kan også ha bidratt til å løfte prisingen her hjemme, sier Berg.
Sentrale nøkkeltall
I uken som kommer vil et bredt spekter med data gi markedet ytterligere pekepinn på når rentetoppen er nådd. I Norge kommer arbeidsledighetstallene for februar, januar-tall for detaljhandelen og Norges Banks kronesalg i mars.
– I lys av kronesvekkelsen blir det spennende å se hva som kommer fra Norges Bank på kronesalg. Sentralbanken har vært en stødig selger, for å si det sånn, så hvor de legger seg kan gi utslag i kronekursen, sier Berg.
I februar solgte Norges Bank daglig 1,9 milliarder kroner. Det var en økning på 0,5 milliarder kroner sammenlignet med 1,5 milliarder kroner hver dag i januar.
Spenning er også knyttet til februartallene for det norske boligmarkedet som kommer i løpet av den kommende uken. Januar-tallene viste et overraskende sterkt boligmarked, og som DN skrev tidligere denne uken at boligmarkedet også kan ha holdt seg godt hittil i februar. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.