Konsumprisindeksen (kpi) steg 3,2 prosent fra januar 2021 til januar 2022. Det er spesielt de høye strømprisene som fortsetter å prege tolvmånedersendringen, mens prisutviklingen på matvarer og klær dempet oppgangen.

Kjerneinflasjonen (kpi-jae) steg med 1,3 prosent fra januar 2021 til januar 2022, og gikk ned 0,3 prosent fra desember 2021 til januar 2022.

– I januar endte tolvmånedersveksten i kpi på 3,2 prosent. Den viktigste bidragsyteren til dette er fortsatt prisene for elektrisitet inkludert nettleie, men vi ser at kompensasjonsordningen og midlertidige reduksjonen i elavgiften er med på å dempe oppgangen, sier rådgiver Gunnar Larsson i SSB i en pressemelding.

Den løpende tolvmånedersveksten i kpi falt fra 5,3 prosent i desember 2021 til 3,2 prosent i januar 2022.

Nedgangen i tolvmånedersendringen skyldes hovedsakelig prisutviklingen på elektrisitet inkludert nettleie. Denne gruppen sank med 21,3 prosent fra desember 2021 til januar 2022.

Torsdag klokken 14.30 presenteres også amerikanske kpi-tall.

Lavere enn ventet

Sjeføkonom i DNB, Kjersti Haugland, sier at både totalinflasjonen og kjerneinflasjonen var lavere enn ventet.

DNB hadde på forhånd ventet at kjerneinflasjonen holdt seg uendret på 1,8 prosent, mens den samlede inflasjon ville falle fra 5,3 prosent i desember til 4,0 prosent i januar.

– Dette kommer etter usedvanlig overraskende tall i desember, som var en solid oppsideoverraskelse. Så ble det et større rekyl ned i januar. Men det vi ser at totalinflasjonen blir trukket ned av at prisene faller fra desember til januar, sier Haugland.

– Vi kan notere oss at elektrisitetsprisene bidrar mye mindre nå enn dersom vi ikke hadde hatt kompensasjonsordningen. Det var også tilfellet i desember, og stortingsflertallet bidrar dermed på å holde konsumprisindeksen i sjakk.

Haugland poengterer at en kjerneinflasjon på 1,3 prosent, betyr at Norges Bank ikke er så langt unna inflasjonsbanen som det så ut til i desember. Avviket er mindre.

– Vi tror det kommer renteheving og en oppjustering av rentebanen i mars. Vi holder også fast på at det vil være fire rentehevinger i år. Inntil nylig har markedet priset inn fem rentehevinger i år. Det tror vi ikke blir utfallet, vi tror det blir heving i hvert hovedrentemøte. Vi tror vi er oppe på en styringsrente på to prosent i juni 2023.

DNB-økonom Kyrre Aamdal skriver at usikkerhetene var større en normalt denne gang.

– Det skyldes blant annet de store endringene i elektrisitetsprisene og at sesongmønsteret er blitt brutt de to siste årene. Også i USA legges konsumprisindeksen for januar frem. Kpi-tallene er riktignok mindre viktig for Fed enn den såkalte PCE-inflasjonen, men gir likevel en viktig pekepinn på prisveksten i USA, skriver Aamdal.

Tror bunnen er nådd

Sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen, tror dette er bunnen.

– Underliggende inflasjon overrasket på nedsiden av konsensus men var fortsatt høyere enn Norges Bank ventet, det vi bidra til en oppjustering av rentebanen i mars. Dette er bunnen, vi tror at underliggende inflasjon vil ta seg opp mot to prosent allerede i februar og at det vil stige over to prosent inn mot sommeren, skriver Olsen.

Sjeføkonom i Danske Bank Frank Jullum understreker at kjerneinflasjonen fra januar er godt over Norges Banks anslag fra desember på 1,0 prosent.

– Det indikerer en oppjustering av rentebanen når vi kommer til mars, inkludert levere en hike selvsagt. Når det er sagt viser tallene at den del av overraskelsen i desember var engangseffekter, og at den underliggende trenden fortsatt er moderat opp, noe som taler for en gradvis renteøkning i Norge, sier Jullum og legger til:

– Det er fortsatt ikke tilstrekkelige endringer i de ulike faktorene samlet, inkludert kpi, til å si at Norges Bank vil signalisere større enn 50 prosent sannsynlighet for fire renteøkninger i år, og i alle fall langt fra fem, sier Jullum.

Prisnedgang på 21,3 prosent

Fra desember 2021 til januar 2022 falt kpi med 0,9 prosent.

– Elektrisitet inkludert nettleie trakk ned månedsendringen i januar, med en prisnedgang på 21,3 prosent. Men dette fallet kommer fra et historisk høyt nivå, sier Larsson.

Uten støtteordningen og den midlertidige reduksjonen i elavgiften ville elektrisitet inkludert nettleie vist en prisnedgang på rundt 9 prosent fra desember til januar.

– I tillegg til nedgangen i strømprisene, registrerte vi høy tilbudsaktivitet for gruppene klær og skotøy samt møbler, innrednings- og dekorasjonsartikler i januar. Også prisene på flybilletter viste en kraftig prisnedgang, skriver han videre.

Ventet fall til fire prosent

På forhånd ventet DNB at den samlede inflasjonen ville falle til fire prosent.

– Vi venter at kjerneinflasjonen holder seg uendret på 1,8 prosent å/å, mens samlet inflasjon vil falle fra 5,3 prosent i desember til 4,0 prosent i januar, litt under konsenusanslaget, skriver DNB-økonom Kyrre Aamdal.

Aamdal skriver at usikkerhetene imidlertid var større en normalt denne gang.

– Det skyldes blant annet de store endringene i elektrisitetsprisene og at sesongmønsteret er blitt brutt de to siste årene. Også i USA legges konsumprisindeksen for januar frem. Kpi-tallene er riktignok mindre viktig for Fed enn den såkalte PCE-inflasjonen, men gir likevel en viktig pekepinn på prisveksten i USA, skriver Aamdal. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.