Totalinflasjonen i USA steg 6,5 prosent i desember, viser tall publisert torsdag ettermiddag. Det var helt som ventet på forhånd.

Fra november måned falt prisene med 0,1 prosent, som ifølge CNBC er den største nedgangen siden april 2020. Fallet var særlig drevet av energipriser.

Kjerneinflasjonen, som ekskluderer energi og matvarer, endte på 5,7 prosent, også det helt som ventet på forhånd. Kjerneinflasjonen steg 0,3 prosent fra november måned.

Reaksjonene i rentemarkedet var begrensede. Toårsrenten steg umiddelbart, før oppgangen ble reversert.

– Bredbasert

I møte med den skyhøye inflasjonen har den amerikanske sentralbanken (Fed) hevet styringsrenten fra null til 4,5 prosent på litt under ett år.

Markedet priser inn en overveiende sannsynlighet for at renten vil heves med 0,25 prosentpoeng i februar, etter at Fed har gjennomført større rentehevinger på 0,5 og 0,75 prosentpoeng ved tidligere rentemøter.

– Inflasjonstallene gir støtte til at Fed kan trappe ned tempoet ytterligere. Samlet sett endrer nok ikke dette mye på markedets syn på rentesettingen til Fed fremover. Prisingen i markedet sementerer nå synet på at Fed vil trappe videre ned, og da heve med 25 punkter ved kommende møte, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov.
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov. (Foto: Fartein Rudjord)

Prisveksten i USA nådde en topp på 9,1 juni prosent i juni, og har vært på en nedadgående trend siden da. Det er ventet at totalinflasjonen skal falle videre, blant annet fordi energipriser og fraktrater har falt, men også fordi årets inflasjon vil måles mot et allerede høyt utgangspunkt.

Gonsholt Hov mener mye i dagens tall taler for at også kjerneinflasjonen skal falle videre fremover.

– Men kanskje var ikke alle detaljene fullt så gode som markedet håpet på forhånd. Jeg tenker da spesielt på at de såkalt stivere prisene – veksten i tjenesteprisene utenom husleier, ikke dro inflasjonen videre ned i desember, sier han.

Det store spørsmålet er hvor raskt, og hvorvidt inflasjonen vil komme ned til det langsiktige målet på to prosent. Storebrand-forvalter Olav Chen tror det skal godt gjøres uten en kraftig økonomisk nedtur, med henvisning til at inflasjonen har spredt seg som ugress i økonomien.

– Jeg tror inflasjonen vil komme raskt ned til tre-fire prosent, men at inflasjonen er så bredbasert at den vil forbli på dette nivået. Å få inflasjonen ned til to prosent er vanskelig uten en resesjon, men jeg tror sentralbanken kommer til å ofre inflasjonsmålet. Den kommer ikke til å kjøre økonomien i grøften, sa Chen tidligere torsdag.

– Kjører til dels i blinde

Den kanskje største utfordringen er at inflasjonen har spredt seg til tjenester og lønninger, som i mindre grad responderer på renteøkninger. Arbeidsmarkedet i USA er fortsatt svært stramt, med den laveste arbeidsledigheten på femti år og et hav av ledige stillinger.

Ifølge arbeidsmarkedsrapporten som ble publisert fredag forrige uke, endte imidlertid lønnsveksten på 4,6 prosent, mot forhåndsestimatet på fem prosent. Samtidig falt arbeidsledigheten marginalt til historisk lave 3,5 prosent.

Lavere lønnsvekst og arbeidsledighet på en og samme tid er et drømmeutfall, konstaterte sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.

– Jeg tror likevel det skal mye til at lønnsveksten i USA kommer tilstrekkelig ned uten at du får en materiell svekkelse av arbeidsmarkedet. Når det aldri har skjedd før, skal man være forsiktig med å tro at det skjer nå, sa Andreassen til DN tidligere denne uken.

Andreassen mener også at Atlanta Fed Wage Tracker er den beste indikatoren på lønnsveksten i USA. I november viste denne en lønnsvekst på 6,4 prosent, målt mot året før. Fasiten for desember kommer torsdag ettermiddag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.