«Jeg leser ofte fra eldre på min alder at «da vi kjøpte bolig, var renten 13, 14 og 16 %», underforstått dagens nivå er ingenting å sutre over. De glemmer en viktig detalj. Den gang kunne man kjøpe en bolig for 1 x årsinntekt. Fra 93 og frem til i dag har to ting skjedd.»

Slik startet Tom Staavi, som er informasjonsdirektør i Finans Norge, en Twitter-tråd som har skapt debatt og engasjement.

Torsdag hevet Norges Bank nok en gang styringsrenten med 0,5 prosentpoeng. Styringsrenten ligger dermed på 2,25 prosent, det høyeste siden 2011. For de med boliglån betyr det økte utgifter, mens for de som ønsker å kjøpe bolig kan det bety at det blir vanskeligere å få lån.

Historisk sett har styringsrenten imidlertid vært betraktelig høyere. I 2001 var den på syv prosent og på starten av 90-tallet lå renten opp til elleve prosent.

– Møter ganske tøffe tider

Tom Staavi mener at dagens renteøkning likevel biter hardere:

«1. Vi har hatt realinntektsøkning i nesten hele perioden. Mao, inntektene våre har vokst kraftig. Og 2. IDAG koster en bolig kanskje 3–5 ganger av denne mye høyere årsinntekten. Mao, en renteøkning biter hardere selv om den kommer fra et lavt nivå.», før han avslutter:

«Jeg har sympati med unge som har slitt seg inn på boligmarkedet og nå møter ganske tøffe tider. Selv om renten i et historisk perspektiv er lav.»

Det skriver han på Twitter:

– Mye havregryn

Selv om flere er enig i at en renteøkning biter hardere i dag, reagerer flere Twitter-brukere på Staavis regnestykke knyttet til boligmarkedet.

En skriver:

«Da hadde du høy årsinntekt den gangen, men for "vanlige" folk måtte du opp i 5 ganger årsinntekt. Hadde 18 % rente, og det var mye havregryn en periode. Skjønner ikke helt hvor du har tallene dine fra.»

En annen:

«Kjøpte leilighet på Torshov i 1990 og betalte 590000, min jernbanelønn var ikke i nærheten av den summen og renta var til tider på 17%. Men med din lønn var det vel annerledes?»

DN var i kontakt med Staavi søndag, men han ville ikke kommentere Twitter-tråden da.

Renten biter hardere

Sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov, sier at det er bred enighet om at dagens rentenivå slår hardere enn det gjorde før.

– En renteoppgang biter hardere enn den gjorde på 2000-tallet. Samtidig som rentene har vært lavere, har gjeldsgraden til norske husholdninger økt over mange år. Det gjør at en renteøkning i dag slår langt hardere enn for ti til 20 år siden, sier han.

Hov viser til at en renteøkning for 20 år siden hadde en nettoeffekt på en husholdnings disponible inntekt på minus 0,7 prosent, mens det i dag har en effekt på minus 1,5 prosent.

– Hvis du ser perioden vi har hatt, så har realrente blitt stadig lavere og det er et internasjonalt fenomen. Motstykket til det er at man har fått en voldsom økning i boligverdier, og motstykket til det igjen er tilsvarende sterk gjeldsoppgang. Med et systematisk fall i rentenivå over tid, så har vi tatt ut dette i form av større boligkonsum. Det har vi lært å leve med på grunn av at renten stadig er blitt lavere. Det betyr samtidig at når vi har en situasjon hvor gjeldsgraden er høy og renten øker, så vil det isolert sett bite hardere, sier Gonsholt Hov.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.