Italienerne er blitt hardt straffet etter at de gikk til urnene i mars og valgte en populistisk og høyreorientert regjering.
Denne uken har imidlertid investorene kunne slippe jubelen løs. Mandag kom det to nyheter som utløste et rally både i rente- og aksjemarkedet.
«Superbillig refinansiering»
Ingvild Borgen Gjerde er rente- og valutaanalytiker i DNB Markets. Tirsdag morgen skriver hun i en rapport at selv om oljeprisoppgangen på mandag trolig bidro til å løfte stemningen i markedene, så var det noe mye mindre håndgripelig som bidro mer:
– I Europa var det nemlig bankaksjer som steg mest i går, spesielt i Italia, noe som blant annet skyldes økte spekulasjoner om at Den europeiske sentralbanken (ECB) kan lansere nye runder med superbillig, langsiktig refinansiering av bankene, såkalte TLTRO-lån.
Hva en TLTRO er for noe, skal vi komme tilbake til, men først litt om den andre nyheten.
Første tegn til oppmykning
Utviklingen i italienske bankaksjer og italienske statsobligasjoner har sammenfalt bemerkelsesverdig mye de siste månedene. Det hele begynte mot slutten av mai, da det ble klart at det populistiske partiet Femstjernernersbevegelsen skulle danne regjering med den høyreorienterte Ligaen.
Investorene ble med ett nervøse, og krevde høyere rente for å låne ut penger til Italia. Samtidig som rentene på italienske statsobligasjoner skjøt i været, falt italienske bankaksjer utfor stupet.
Investorenes frykt var ikke ubegrunnet. I løpet av sommeren la regjeringspartiene frem et budsjettforslag for 2019 hvor de foreslo et underskudd på 2,4 prosent, noe som ville økt Italias allerede enorme statsgjeld.
EU ville ikke gå med på dette, og truet med massive bøter. Italienerne sto på sitt, og investorene ble stadig mer nervøse. Mandag denne uken kom det for første gang tegn til oppmykning fra den italienske regjeringen.
Visestatsminister og leder for Ligaen, Matteo Salvini, sa ifølge Bloomberg:
– Hvis det er et budsjett som skaper vekst, kan underskuddet være på 2,2 eller 2,6 prosent.
Markert rentefall
Analytikerne tolker uttalelsen fra de italienske politikerne som en oppmykning, selv om regjeringen mandag sa at den foreløpig ikke endrer på forslaget til statsbudsjettet for 2019.
– Et underskudd på 2,2 prosent er blitt signalisert, det kan være nok til at EU stopper en prosess som kunne endt i bøter for brudd på budsjett- og gjeldsreglene, skriver Nordea Markets' sjeføkonom Kjetil Olsen i en rapport tirsdag morgen.
Borgen Gjerde kommer med en lignende analyse:
– Signalene fra både Italia og Europakommisjonen i det siste tyder på at partene ønsker å finne en løsning på budsjettsituasjonen, og rentene på tiårige italienske statsobligasjoner har falt markert.
Nedgangen i rentenivået på tiårige italienske statsobligasjoner har vært markert den siste uken, fra rundt 3,6 prosent til under 3,3 prosent tirsdag formiddag.
Enda viktigere er det at avstanden mellom tyske og italienske statsobligasjoner, som av italienerne kalles for «lo spread», har falt til under tre prosentpoeng.
Tilbyr bankene billige lån
Om det er det politiske spillet eller signalene fra ECB som er den viktigste årsaken bak markedsreaksjonene, er ikke lett å si noe om. Som ventet fortsatte ECB på mandag å signalisere at de skal avvikle verdipapirkjøpene i desember.
Det som ikke var like ventet, var signalene om at ECB skal lansere en ny runde med såkalte TLTRO-lån i desember.
ECB har tilbudt denne type lån i to runder tidligere, i 2014 og i 2016. Lånene er billige og langsiktige – opp til fire år, og har tidligere vært til stor nytte for svake banker i Spania og Italia.
Borgen Gjerde skriver at svingningene i italienske finansmarkeder denne høsten kan ha sammenheng med usikkerheten til hva som vil skje når de tidligere TLTRO-lånene skal betales tilbake i 2020.
– Nye lån av denne typen vil være til stor hjelp for italienske banker, og med det også den italienske regjeringen. Hva som skjer på bakrommet i forhandlingene mellom EU og Italia kan en bare spekulere i, men mer snakk i markedet om TLTRO-lån har i alle fall gått sammen med noe mykere toner fra den italienske regjeringen i det siste. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
