Etter at de amerikanske børsene falt kraftig forrige uke, har en rekke økonomer trukket frem høyere renter som en medvirkende årsak. Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) har satt opp renten i et stødig tempo de siste to årene, noe som har bidratt til at det er blitt dyrere for både næringsliv og privatpersoner å låne penger.
Nå mener flere økonomer at de har gått for langt. Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen, er en av dem.
– Det blir bare verre og verre jo mer de hever renten, sier Andreassen, som ikke tror Fed kommer til å heve renten for fjerde gang i år i desember, slik de har varslet.
Mener faren for børsnedgang øker
Sjeføkonomen argumenterer med at man aldri vet når man går for langt i å heve renten. Han sammenligner situasjonen med et forhold som er i ferd med å gå i oppløsning.
– Du vet aldri at det siste kysset var det siste kysset, sier Andreassen.
Sjeføkonomen har tatt for seg temaet i et innlegg på bloggen sin, der han skriver at både børskrakket i 1929 og i 2008 ble utløst av sentralbanker som feilvurderte situasjonen.
Han mener at jo mer Fed setter opp renten, desto større blir faren for børsnedgang i tilbakeslag i verdensøkonomien.
– Børskrakk kommer som regel fordi myndighetene feilbedømmer situasjonen, og trår feil, nær sagt «alltid uansett», skriver sjeføkonomen.
«Renten biter allerede»
Andreassen mener at dersom den amerikanske sentralbanken setter renten opp for mye, så kan det slå negativt ut i boligmarkedet og i teknologiaksjer, som begge er rentefølsomme investeringer.
– Har vi satt opp renten for mye? Vi ser i dag at boligmarkedet lider, ikke bare i USA, men i flere land, noe som er et tegn på at renten har kommet for høyt. Vi ser også at det har vært noen dramatiske korreksjoner i teknologiaksjene, sier Andreassen, og peker på Facebook og Google-eieren Alphabet, som begge er aksjer som har falt kraftig de siste ukene.
– Det som skjer i boligmarkedet i USA og på Nasdaq-børsen, er et tegn på at renten biter, sier Andreassen.
Når renten begynner å bite, eller når den når et normalt nivå, er noe som diskuteres heftig blant økonomene. For to uker siden gikk Fed-sjef Jerome Powell og sa at styringsrenten i USA fremdeles er langt unna nøytrale renter. Det fikk rentenivået på amerikanske statsobligasjoner til å skyte opp til det høyeste nivået på syv år. Dagen etterpå begynte teknologiaksjene å falle.
Er ikke redd for lønnsvekst
Årsaken til at den amerikanske sentralbanken setter opp renten, er at den vil unngå at lønns- og prisveksten løper løpsk.
Andreassen mener Fed ikke må være så redd for at lønnsveksten bikker over tre prosent når den har vært lav i en årrekke. Han peker også på at andelen av sysselsatte både i Norge og i USA er lavere nå enn under finanskrisen.
– Du må la arbeidsmarkedet koke hardt og lenge før en søvnig byråkrat søker jobb i privat næringsliv, sier Andreassen.
Han mener at sammenhengen mellom arbeidsledighet og lønnsvekst, det som av økonomer omtales som Phillipskurven, ikke er den samme som før.
– Det blir farlig å være opphengt i disse gamle makromodellene som sviktet oss totalt i 2008, og som svikter oss igjen nå, sier Andreassen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
