Norges Bank har holdt styringsrenten på rekordlave 0,5 prosent det siste året. Og der kommer den til å fortsette å være også de neste to årene, dersom økonomien utvikler seg slik sentralbanken venter.

Sentralbanken har i forbindelse med de siste rentemøtene imidlertid gjort det helt klart at det er mer sannsynlig at renten blir satt ned enn opp den nærmeste tiden.

Dette har imidlertid rentemarkedet valgt å ignorere fullstendig. Fremtidsrentene i pengemarkedet, såkalte FRA-renter, indikerer ingen rentenedgang, men heller en renteoppgang allerede neste år.

– Vi mener markedet gjør feil i å ignorere nedsiderisikoen for rentene, skriver sjefanalytiker Erik Bruce i en oppdatering fra Nordea Markets denne uken.

Bruce tror at det mest sannsynlige er at renten vil bli holdt uendret det nærmeste året, men mener likevel at sjansen for et rentekutt ikke kan utelukkes helt. 

Finnes en grense

Sentralbanken har riktignok vist stor bekymring for den kraftige veksten i boligprisene og høy gjeld i husholdningene. Dette taler mot å redusere renten. Tegn til høyere aktivitet i økonomien og høyere renter internasjonalt tilsier kanskje heller ikke lavere renter.

Men det gjør overraskende svak og klart avtagende prisvekst.

Ifølge Bruce viser Norges Banks prognoser i siste «Pengepolitisk rapport», som kom i forbindelse med rentebeslutningen i mars, at sentralbanken nå er klart mer bekymret for lav prisvekst enn tidligere antatt.

– En sentral konsekvens av dette er at svakere tall, som at inflasjonen faller under én prosent, absolutt kan føre til et rentekutt. Vi tror et rentekutt er mer sannsynlig enn en økning på kort sikt, skriver sjefanalytikeren.

Han tror Norges Bank fint kan leve med at inflasjonen faller ned mot 1,5 og 1,25 prosent, slik den selv anslår de nærmeste årene. 

– Men det er trolig en grense for hvor lavt Norges Bank er villig til å la inflasjonen falle før den begynner å bli redd for å tape troverdighet, mener Bruce.

Et helt sentralt mål for rentesettingen er nettopp at inflasjonen over tid skal holde seg på rundt 2,5 prosent.

Kan utelukke rentehopp, men ikke kutt

Bruce peker på at inflasjonen har kommet raskt ned i løpet av kort tid. Effektene av den kraftige kronesvekkelsen i 2015 og litt inn i 2016 ebber nå ut. Kjerneinflasjonen (se faktaboks) har falt fra 3,6 prosent i fjor sommer til 1,6 prosent i februar i år. Fremover vil en mer stabil krone og lav lønnsvekst trekke i retning av enda lavere inflasjon, mener sjefanalytikeren.

– Men det er vanskelig å si nøyaktig hvor lavt. Vi vil bli mer overrasket dersom inflasjonen stiger over to prosent i løpet av det kommende året enn at den faller under én prosent. Risikoen for et rentekutt som trigges av lav inflasjon der derfor ikke neglisjerbar, skriver Bruce.

Samtidig mener han risikoen for en renteøkning det nærmeste året er neglisjerbar, all den tid både kapasitetsutnyttelsen i økonomien er godt under normalen og lønnsveksten er moderat.

Ifølge fremtidsrentene i pengemarkedet er imidlertid markedsforventningene stikk motsatt. Der er det ifølge Bruce priset inn en renteøkning allerede i 2018, mens Norges Bank anslår det er 40 prosent sannsynlighet for kutt.

– Det ser ut til at markedet antar at Norges Bank vil fortsette å argumentere mot et rentekutt uansett hvor svake tallene blir. Vi er mer i tvil om den argumentasjonen etter den pengepolitiske rapporten i mars, skriver Bruce.

Tror rentebunnen er nådd

Analytikerne i SEB peker også på at sentralbanken nå har fått et dilemma.

– Selv om raskt fallende inflasjon indikerer lavere styringsrente, vil dette fyre ytterligere opp om boligprisoppgang og øke risikoen for et brått fall i etterspørselen lenger frem. Vi tror av bekymringen for finansielle ubalanser vil fortsette å dominere i det korte bildet og at rentebunnen derfor er nådd, skriver analytikerne i en oppdatering denne uken.

SEB venter at første renteøkning først kommer helt mot slutten av 2018.

- Med inflasjon godt under målet vil Norges Bank ikke ha noen hast med å heve rentene, skriver SEB-analytikerne i oppdateringen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.