– Jeg har ikke møtt mange som ikke er overrasket over den kraftige boligprisveksten mot slutten av fjoråret, sier visesentralbanksjef Jon Nicolaisen i en innledning under Senter for eiendomsfags Hovedsamling i Oslo torsdag.
Nicolaisen deltar i en paneldebatt med finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen, SSB-sjef Christine Meyer og administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge der utviklingstrekkene i det norske eiendomsmarkedet diskuteres.
– Tatt av
Visesentralbanksjef Nicolaisen peker på at boligprisveksten i Norge, og spesielt i Oslo, har vært kraftig det siste året.
– Det er særlig i Oslo at dette har tatt ordentlig av, sier Nicolaisen.
Norske boligpriser steg i gjennomsnitt med 8,3 prosent i 2016 sammenlignet med året før. Fra desember 2015 til desember i fjor steg prisene med nær 13 prosent på landsbasis og med over 23 prosent i Oslo.
– Over halvparten av befolkningen bor i områder med mer enn ti prosent boligprisvekst, sier visesentralbanksjefen.
Kan snu fort
Han kommer imidlertid med en advarsel: Det skjedde et skift i markedet ifjor som kan få konsekvenser for markedsutviklingen fremover.
– For første gang på mange år ble det ifjor bygget flere boliger enn det var vekst i antall husholdninger. I den grad det er et etterspørselsoverskudd eller tilbudsunderskudd, begynte det å snu ifjor. Vi tror denne utviklingen kommer til å fortsette, sier Nicolaisen
– Fortsetter den utviklingen veldig lenge, blir det på et eller annet tidspunkt vanskelig å selge. Erfaringsmessig kan det da snu ganske fort. I det ligger det en liten advarsel også, sier visesentralbanksjefen.
Fare for ubalanser
I desember pekte hovedstyret i Norges Bank nettopp på farene som boligprisveksten og gjeldsoppbygging i husholdningene utgjør for det finansielle systemet i Norge.
Selv om en rekke andre faktorer isolert sett tilsa lavere rente, valgte sentralbanken å holde renten uendret på møtet i midten av desember: «En enda lavere styringsrente øker risikoen for at veksten i boligpriser og gjeld skyter ytterligere fart», skrev hovedstyret i sin begrunnelse for beslutningen.
Sentralbanken er ikke i tvil om at lavere rente vil stimulere til ytterligere vekst i boligprisene. Men et brennhett boligmarked trenger ikke mer ved til bålet, mener det.
Hovedstyret er derimot langt mindre sikker på hvor stor effekt enda et rentekutt vil gi i de delene av økonomien som faktisk har behov for mer stimulans.
«Faren for oppbygging av finansielle ubalanser og usikkerheten om virkningene av en lavere styringsrente taler nå for å gå varsomt frem i rentesettingen», skrev hovedstyret.
Høyt gjeldsopptak
Stadig høyere boligpriser drar med seg låneveksten oppover. I oktober var kredittveksten 6,3 prosent siste 12 måneder. Husholdningenes låneopptak vokser dermed raskere enn inntektene.
Sentralbanken mener dette er tegn på at finansielle ubalanser bygger seg opp.
«Den høye boligprisveksten bidrar til høyere gjeldsopptak i husholdningene. Det gjør mange husholdninger mer sårbare og øker faren for en brå nedgang i etterspørselen og utlånstap i bankene frem i tid», heter det Pengepolitisk rapport som Norges Bank la frem i forbindelse med rentebeskjeden i desember. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
