Lenge var 1. mars ansett som fristen for USA og Kina til å komme til enighet om nye handelsavtaler. De langt fremskredne samtalene har imidlertid fortsatt utover våren uten en løsning i sikte. Samtidig har USA-president Donald Trump løpende uttrykt sin misnøye med forhandlingene via Twitter.

Tidligere denne måneden nådde konflikten et foreløpig høydepunkt da Trump varslet innføring av høyere toll på import fra Kina fra 10. mai. Varer til en verdi av 200 milliarder dollar fikk økt tollsatsen fra ti til 25 prosent. Trump varslet samtidig at den gjenværende delen av importen fra Kina, på rundt 325 milliarder dollar, kunne stå for tur.

Denne uken svarte Kina med å varsle toll på import fra USA på varer tilsvarende 60 milliarder dollar med satser fra fem til 25 prosent fra juni.

– Åpenbart en risiko

Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets mener det relativt raskt vil kunne bli 25 prosent toll på all handel mellom Kina og USA dersom det ikke oppnås en enighet.

Seniorøkonom Knut Magnussen, DNB Markets.
Seniorøkonom Knut Magnussen, DNB Markets. (Foto: Linda Naesfeldt)

«Selv om Trumps trusler om å ilegge toll på all Kinaimport trolig er begrunnet i et ønske om å presse frem en bedre løsning med Kina, er det åpenbart en risiko for at eskaleringen vil kunne ende med 25 prosent toll på all handel de to landene imellom», skriver Magnussen i en oppdatering torsdag.

Det er også i tråd med vurderingen DNB Markets' la frem i sin halvårsrapport i august i fjor.

«I bunn og grunn dreier det seg om hvem som skal ha hegemoniet i verdensøkonomien. I USA stiller begge partiene i Kongressen seg helhjertet bak presidentens strategi. I Kina er handelspolitikken er en sentral ingrediens i president Xis «Made in China 2025», som har som mål at landet skal bli verdensledende innenfor en rekke avanserte teknologiområder», påpeker DNB-økonomen.

Han mener det imidlertid ikke er åpenbart at landene vil heve tollen også de importvarene som gjenstår.

«For USA vil det bety at en stor andel konsumvarer også får høy toll, noe som både vil ramme amerikanske forbrukere og produsenter. For Kina vil det bety toll på import av amerikanske høyteknologiske produkter, som vanskelig kan erstattes med gode alternativer», skriver Magnussen.

Han mener Kina derfor kan velge å straffe USA på andre måter, ved eksempelvis å oppfordre til boikott av amerikanske produkter, eller å svekke sin valuta ytterligere mot dollar.

Avblåser resesjonsfaren

Skulle situasjonen likevel ende med 25 prosent bilateral toll venter seniorøkonomen dette å ha en moderat effekt på verdensøkonomien. USAs verdiskaping spås en nedgang på én prosent, mens Kina vil rammes noe hardere, ned 1,5 prosent. Utfallet vil også trolig ha svake negative effekter for Europa og Asia utenom Kina, mener Magnussen.

Det er også i tråd med nylige vurderinger til OECD og Det internasjonale pengefondet (IMF).

«Både OECD og IMF anslår dessuten positive, men små effekter for andre land. Dermed blir også de globale effektene moderate. Høyere toll mellom USA og Kina vil ikke hverken medføre resesjoner lokalt eller globalt», konkluderer DNB-økonomen, som tar visse forbehold.

Magnussen påpeker også at andre aspekter ved konflikten enn de makroøkonomiske kan bidra til at virkningen likevel blir større. Eksempelvis kan konflikten spre seg til andre markeder, mener han.

«Siden Europa har høyere toll på import av personbiler fra USA enn vice versa, er det åpenbart en mulighet for at Trump vil kunne heve tollen på europeiske biler, selv om det nå virker som om denne beslutningen er blitt utsatt i opp til seks måneder», skriver Magnussen.

Har mer å tape

Han er imidlertid tydelig på at Kina har mer å tape på en full konfrontasjon.

«For Kina sin del kan virkningene av konflikten bli betydelig større dersom mange utenlandske selskaper velger å flytte sin produksjon ut av landet. Kina kan også velge å selge seg ned i sin store beholdning av amerikanske statspapirer. Vi tror imidlertid ikke at det vil skje», konkluderer han.

Oxford Economics nedjusterer torsdag sine forventninger til verdiskapingen i Kina de nærmeste årene. Analyselskapet ser nå en BNP-vekst på 6,2 prosent i 2019 og 5,9 prosent i 2020, ned fra tidligere 6,3 og 6,0 prosent, respektivt.

«En handelsavtale kan fortsatt materialisere seg. Men, gitt den negative endringen i sentimentet er vårt basisscenario at de eksisterende tollsatsene ikke vil bli fjernet med det første», heter det i en oppdatering torsdag.

Tross i at USA har omtalt de seneste samtalene som konstruktive, og Kina har bekreftet at nye samtaler vil finne sted, har ingen datoer blitt satt, påpeker analyseselskapet.

«Sannsynligheten for at situasjonen fortsetter å forverre seg har åpenbart økt. Den seneste utviklingen viser hvor vanskelig å det er å bli enige om en lang rekke retningslinjer og arbeidsmåter for teknologi, markedstilgang og immaterielle rettigheter som er akseptable for begge sider», konkluderer Oxford Economics.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.