Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørenes (TBU) foreløpige rapport ble lagt frem mandag morgen. Lønnsveksten i industrien samlet er foreløpig beregnet til 2,25 prosent, mens det i forkant av lønnsoppgjøret var ventet en lønnsvekst på 1,7 prosent.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets viser til at tallene kan ses i sammenheng med at økonomien ikke gikk så ille som en hadde forventet i fjor, og særlig i industrien.

– Industrien har vist en oppadgående tendens etter at den først ble rammet. Etter den første bølgen har det vært oppgang i industrien, sier hun.

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets viser til at det er en del informasjon TBU mangler, grunnet utsatte lønnsoppgjør.

– Normalt ser vi på hva som ble lønnsveksten i fjor, og hva som ble overhenget i år, men det er ikke helt klart, sier han.

Venter ikke økt kjøpekraft

Utvalget anslår en konsumprisvekst på 2,6 prosent i år, mens DNB venter en konsumprisvekst på 2,5 prosent.

Hverken Haugland eller Hov venter noen sterk årslønnsvekst.

– Vi tror på en årslønnsvekst på 2,5 prosent. Det betyr at rundt regnet vil en ha null reallønnssoppgang i år, sier Haugland.

Hov tror også lønnsveksten blir omtrent den samme som veksten i konsumprisene, som innebærer at kjøpekraften blir opprettholdt, men ikke forbedret.

– Den underliggende lønnsutviklingen er forholdsvis tam, og partene i arbeidslivet har moderate lønnsvekstforventninger, sier han.

Koronakrisen og de store endringene i arbeidsmarkedet i 2020 har påvirket beregnet årslønn, fremgår det av TBU-rapporten.

Kan løfte rentebanen

Utvalget viser til at usikkerheten i inflasjonsanslaget er knyttet til kronekursutviklingen og utviklingen i energiprisene fremover, samt hvordan pandemien påvirker økonomien.

I 2020 var kjerneinflasjonen på 3,0 prosent, mens veksten i konsumprisene var på 1,3 prosent. Hov i Handelsbanken venter at kjerneinflasjonen vil gå ned i år, men at konsumprisindeksen vil øke.

– I fjor hadde vi lave strømpriser, og en kraftig kronesvekkelse. I år vil en se motsatte effekter, sier Hov.

Norges Bank venter at konsumprisindeksen stiger med 2,2 prosent og at kjerneinflasjonen blir på 2,1 prosent. Sentralbankens anslag på lønnsveksten i år er 2,0 prosent.

DNB Markets mener det er sannsynlig at Norges Bank på bakgrunn av TBUs anslag justerer opp prognosen for lønnsveksten i mars, og at dette kan føre til en oppjustering av rentebanen. Dette påpeker også økonomene i Nordea Markets.

– Høyere lønnsvekst vil føre til høyere kjerneinflasjon de neste årene, og selv om Norges Bank ikke bryr seg om høy kjerneinflasjon på kort sikt, bryr den seg om utviklingen i kjerneinflasjonen på lengre sikt. Dagens foreløpige kpi-anslag er nok en oppsiderisiko for Norges Banks rentebane, skriver sjeføkonom Kjetil Olsen og analytiker Dane Cekov i Nordea Markets i en oppdatering.

Færre lavtlønnede yrker

Statistisk sentralbyrå har anslått en gjennomsnittlig lønnsvekst på 3,1 prosent i fjor. Både Hov og Haugland viser til at grunnen til at lønnsveksten ser ut til å være høyere enn ventet, er at mange lavtlønnede yrker har forsvunnet.

– Når lavtlønnede yrker, som er blitt mest rammet av pandemien, forsvinner ut av statistikken, blir lønnsveksten kunstig høy, sier Haugland.

Hun viser til at lønnsveksten innebærer gjennomsnittlig lønnsvekst, og når lavtlønnede yrker forsvinner, blir det en høyere andel høytlønnede yrker.

– Isolert sett gir det en heving av gjennomsnittlige lønninger i Norge, fordi en del av de med lave lønninger er fjernet, sier Hov i Handelsbanken.

Fjorårets lønnsvekst, og anslaget for årets prisvekst, er de to viktigste tallene partene tar med seg inn i lønnsforhandlingene. TBU sørger for at partene har det samme tallgrunnlaget, og en mest mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi, før oppgjøret starter.

Årets oppgjør er et mellomoppgjør, som innebærer at det kun skal forhandles om lønn. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.