Rentene i verden har falt mer eller mindre sammenhengende siden tidlig på 1980-tallet. Selv etter at det knapt var mer å gå på, har renten fortsatt nedgangen til nivåer vi aldri tidligere har sett før – og som få trodde ville være mulig.

Tror bunnen er bak oss

Men nå er utviklingen i ferd med å snu, mener sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

Han forsøker seg derfor på en spådom som er blitt gjort narr av ved en rekke tidligere anledninger:

– Å spå bunnen i det langsiktige rentenivået globalt har så langt vært «a fool's game». Men nå som flere av de fundamentale drivkreftene bak rentefallet kan være i ferd med å snu, er det fristende å si at denne gangen er det annerledes, skriver Olsen i meglerhusets ferske prognoserapport som ble lagt frem torsdag.

– At den amerikanske sentralbanken hever renten synliggjør i tillegg at den ekstreme pengepolitikken etter finanskrisen ikke varer evig, slik markedet har trodd. Jeg vil derfor prøve meg: Vi har bunnen i det langsiktige rentenivået bak oss og det skal videre opp de neste årene, skriver Olsen.

En proteksjonistisk vind

Han peker på at det fallende rentenivået i verden de siste 35 årene har sin bakgrunn i stadig tettere samarbeid over landegrensene. Rikelig tilgang på billig arbeidskraft og bortfall av tollmurer har ført til at mye produksjon er flyttet fra høykostland til lavkostland.

– Økende globalisering har gitt lavere lønns- og prispress og vært en vesentlig faktor bak det trendmessige fallet i det globale rentenivået vi har sett de siste årene. Det er derfor betimelig å spørre hva som vil skje med rentene dersom globaliseringen stopper opp eller går i revers, skriver Olsen.

Han peker på at Donald Trump, påtroppende president i verdens største økonomi, har varslet proteksjonistiske tiltak og at det blåser en proteksjonistisk vind i mange vestlige land. Markedet har allerede sendt inflasjonsforventninger og dermed også globale renter høyere.

– Mange spør seg nå om epoken med stadig økende globalisering er over.

Spareoverskudd og ultralave renter

Olsen viser samtidig til at det er andre drivkrefter bak det fallende rentenivået som kan være i ferd med å ebbe ut:

  • Den ekstremt stimulerende pengepolitikken etter finanskrisen, med ultralave og mange steder negative renter og verdipapirkjøp i stor skala for å presse markedsrentene ytterligere ned kan gå mot slutten flere steder
  • Spareoverskuddet som har preget verden siden begynnelsen av dette århundret kan etter hvert minske og dermed bidra til å trekke rentene opp

Høy sparing har gitt rikelig tilgang på kapital. Når tilbudet øker, må prisen på kapitalen, som er renten, nødvendigvis falle.

– Når den ønskede sparingen i verden øker, må den globale renten ned for å skape likevekt mellom de som ønsker å spare og de som ønsker å låne.

De siste tiårene har antall personer mellom 40 til 64 år økt kraftig i forhold til resten av befolkningen. Når disse går over i pensjonistenes rekker, kan spareoverskuddet etter hvert minske.

– Andelen av befolkningen som er over 65 år vokser nå kraftig, ikke bare i Kina, men også i den vestlige verden. De neste tiårene vil andelen pensjonister fortsette å øke. Pensjonister sparer per definisjon ikke, de bruker av oppsparte midler. Det globale langsiktige rentenivået kan bli trukket opp av at «supersparerne» nå går over i pensjonistenes rekker, konstaterer Nordea-økonomen.

Slutten på globalt rentefall

Utviklingen i retning av mindre sparing, mindre ekspansiv pengepolitikk og en mer proteksjonistisk holdning i verden gjør derfor at Olsen tror oppgangen vi har sett i globale renter denne høsten vil fortsette.

Men han passer likevel på å minne om hvordan det har gått med dem som har forsøkt seg på lignende spådommer tidligere:

– Tilsvarende oppgang i de langsiktige rentene som vi har vært vitne til i det siste, har vi sett mange ganger før. Det har alltid blitt etterfulgt av et nytt fall til et nytt rekordlavt nivå.

Venter uendret styringsrente i minst to år til

Ifølge Nordea Markets' nye prognoser er det imidlertid en stund til Norges Bank kommer til å sette opp renten igjen.

Meglerhuset venter at styringsrenten vil bli holdt uendret ut prognoseperioden for rapporten, som løper til 2018.

I rapporten peker sjefanalytiker Erik Bruce på at nedgang i oljeinvesteringene også neste år vil fortsette å prege utviklingen i norsk økonomi.

– Men på den annen side vokser både boligpriser og byggeaktiviteten på fastlandet mer enn ventet. Hovedbildet av norsk økonomi er dermed ikke mye endret, skriver Bruce.

- Veksten vil gradvis ta seg opp og nok til å holde arbeidsledigheten stabil. Da vil Norges Bank neppe fyre opp under et brennhett boligmarked med ytterligere rentekutt. Av hensyn til kronekursen er det imidlertid lenge til vi får en renteøkning, skriver sjefanalytikeren.

Ifølge meglerhusets prognose vil veksten i norsk fastlandsøkonomi ta seg opp til 1,7 prosent neste år fra en anslått vekst på 0,8 prosent i år. Arbeidsledighetsraten målt ved arbeidskraftundersøkelsen vil holde seg uendret på 4,8 prosent neste år. 

Meglerhuset venter at kronen vil styrkes fra dagens nivå på rundt ni kroner for en euro til 8,50 kroner for en euro ved årsslutt neste år.  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.