Mandag la SSB frem oppdaterte tall for konsumprisindeksen i Norge. Prisene steg 1,4 prosent i desember sammenlignet med desember 2019. På forhånd var det ventet en prisvekst på 1,3 prosent, viser estimater hentet inn fra Bloomberg.
Anslagene spriket imidlertid på forhånd, som Knut A. Magnussen i DNB Markets påpeker i deres morgenrapport.
Fra november til desember 2020 økte konsumprisindeksen med 0,4 prosent. Elektrisitet inkludert nettleie var den største bidragsyteren til oppgangen, med en prisøkning på 17,2 prosent, skriver SSB. På motsatt ende av skalaen var matvarer og alkoholfrie drikkevarer. Disse varene falt med 2,6 prosent.
Svakere kjerneinflasjon enn ventet
Kjerneinflasjonen, som er justert for strømpriser og priser på drivstoff som svinger mye fra måned til måned, var på 3 prosent på årsbasis. Dette var noe mindre enn ventet. Tall hentet inn fra TDN Direkt viser at det på forhånd var ventet en kjerneinflasjon på 3,1 prosent.
Kjerneinflasjonen gir et bilde av den underliggende inflasjonen i landet og er den Norges Bank, samt alle økonomer og analytikere er mest opptatt av. Den er en av hovedkomponentene når Norges Bank skal sette styringsrenten.
I sin siste prognose skriver Norges Bank i Pengepolitiske rapport at de ventet en kjerneinflasjon på 3,3 prosent i desember, ifølge TDN. Inflasjonen var dermed noe lavere enn det sentralbanken ventet.
– Oppgangen i desember skyldes i all hovedsak en basisvirkning. Årsveksten i prisene steg i desember, ikke fordi prisveksten var så sterk den måneden, men fordi den var svak i samme måned for ett år siden. Det store bildet er heller at kjerneinflasjonen er på vei ned, skriver Handelsbanken om tallene.
– Vil neppe prege renteutsiktene
Banken peker på at kronen styrker seg igjen. Dette vil føre til inflasjon etterhvert vil falle under inflasjonsmålet til Norges Bank. Inflasjonsmålet er på to prosent, men sentralbanken har signalisert at vesentlige er at inflasjonen holder seg rundt målet. Dette betyr at sentralbanken ikke vil bruke inflasjonstallene som argument for heve renten, hvert fall den nærmeste tiden.
– Generelt vil moderate inflasjonsoverraskelser de neste månedene neppe prege renteutsiktene i nevneverdig grad. For Norges Bank vil det være de realøkonomiske utsiktene som vil dominere de pengepolitiske avveiningene under koronakrisen, skriver Handelsbanken. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.