Prisveksten i Norge endte i mars på 6,5 prosent på årsbasis, fremgår det av ferske tall fra SSB. Kjerneinflasjonen ble 6,2 prosent.
På forhånd var det ventet en prisvekst på 6,1 prosent fra mars i fjor til mars i år, ifølge estimater innhentet av Bloomberg. I februar var inflasjonen på 6,3 prosent på årsbasis, etter et overraskende hopp i januar.
– Det er fortsatt mange ulike vare- og tjenestegrupper som bidrar betydelig til at prisveksten er høy. I tillegg til prisene på matvarer er også prisene på biler, strøm, husleie og restauranttjenester med på å holde prisveksten oppe, sier seksjonssjef Espen Kristiansen.
Årsaken til den økte veksttakten er først og fremst at prisene på strøm steg mer fra februar til mars i år sammenlignet med i fjor, fremholder SSB.
– Det var økningen i spotprisen i de nordlige prisområdene som sørget for oppgangen i strømprisene fra februar til mars. Spotprisen i de sørlige prisområdene hadde en flat utvikling den siste måneden, sier seksjonssjef Kristiansen.
Prisvekst på importvarer
Fra februar til mars steg prisene med 0,8 prosent, der det var klær og skotøy som bidro mest til oppgangen, med en stigning på 5,8 prosent.
Ellers steg prisene på møbler og husholdningsartikler med 2,9 prosent den siste måneden. Prisene i denne kategorien har steget 9,7 prosent de siste 12 månedene, mest av alle SSBs underkategorier.
– Felles for flere varegrupper som bidrar betydelig til den økte veksttakten i kjerneinflasjonen denne måneden er at det er importerte varer. Vi så en tiltagende prisvekst for importerte varer gjennom 2022, og denne trenden ser ut til å ha fortsatt så langt i 2023, sier Kristiansen.
Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank peker på svakere krone som en årsak:
– Det kan blant annet henge sammen med kronesvekkelsen, selv om det er tidlig å si. Og det kan bety at prisveksten på importerte varer holder seg høyere over lengre tid enn man så for seg, sier han.
Går mot nytt rentehopp
Om drøye tre uker kommer Norges Bank med ny rentebeslutning – og Handelsbanken Capital Markets mener tirsdagens inflasjonstall peker i retning av ny renteøkning.
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov tror samtidig det er grunn til å tro at vi er rundt toppen nå. Han viser til at den sesongjusterte prisveksten har avtatt de siste månedene og at øvrige indikatorer for underliggende inflasjon også har kommet ned.
– Men det kan likevel ta tid før prisveksten begynner å komme seg mer ned igjen fra de nivåene vi nå ser. Vel er det sterke basisvirkninger i sving fra og med april som isolert sett taler for et bratt fall i årsveksten. Men samtidig har kontaktbedriftene i Norges Banks regionale nettverk varslet til dels store prisøkninger gjennom første halvår, skriver Gonsholt Hov.
Dane Cekov og Kjetil Olsen i Nordea Markets er også av oppfatningen om at dagens tall spikrer rentehevingen til 3,25 prosent. I en morgenrapport trekker de to frem at kategoriene med kraftigst oppgang har til felles at det er importerte varer.
– Den markante kronesvekkelsen vil bidra til høyere importerte priser og dermed støtte opp om en forhøyet kjerneinflasjon i tiden fremover, heter det.
Vanskelig for Norges Bank
Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank, mener på sin side at kronesvekkelsen setter Norges Bank i et pengepolitisk dilemma:
– Skal man stramme kraftig inn for å få ned inflasjonen via styrket krone, eller vil det ha kraftigere konsekvenser for realøkonomien enn gevinsten kronestyrkelsen gir?
– Det som gjør dette usikkert, er at den underliggende, kostnadsdrevede inflasjonen, preget av stramt arbeidsmarked, dyre fraktpriser og lignende, har begynt å toppe ut. Det at inflasjonen fremover drives av svak krone, gjør det vanskeligere for Norges Bank, sier Jullum.
På den andre siden påvirkes kronekursen av langt mer enn bare Norges Banks rentesetting. Da for eksempel oljekartellet Opec annonserte produksjonskutt for en drøy uke siden, førte det til en midlertidig kraftig kronestyrkelse.
– Problemet for Norges Bank, er at høy inflasjon påvirker pris- og lønnsforventninger – uavhengig av årsaken til inflasjonen. Så lenge den er høy, gir det risiko for pris- og lønnsspiraler.
Likevel tror Jullum at rentesettingen etter Norges Banks rentemøter i mai og juni vil være mer knyttet til utviklingen i realøkonomien, for eksempel hvorvidt arbeidsledigheten stiger eller aktiviteten i økonomien faller, enn kronesvekkelsen.
– Norges Bank er nok veldig overrasket, på lik linje med oss, over hvor godt økonomien har klart seg. Man er usikker på i hvor stor grad renteøkningene til nå har slått inn, og i et slik scenario er det nok fornuftig å gå forsiktig frem fra møte til møte.
– Vi tror inflasjonstallene er betydelig lavere til høsten enn de er nå, og det tilsier at renteoppgangen egentlig er ferdig til sommeren, sier Jullum.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.