Fredag morgen la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem nye prognoser for norsk og internasjonal økonomi.

– Koronapandemien og nedstengingen av norsk økonomi savner sidestykke. Den nåværende lavkonjunkturen vil trolig vedvare i flere år, skriver byrået.

SSB anslår at bnp for Fastlands-Norge falt med rundt 14 prosent i mars.

– Det er bråstopp for norsk økonomi, skriver SSB.

Her er de viktigste prognosene:

  • Norsk fastlandsøkonomi vil gå tilbake med 5,5 prosent i år, før vi får en oppgang på 4,7 prosent til neste år.
  • Oljeinvesteringene vil falle kraftig, og vil ikke hente seg inn igjen i overskuelig fremtid.
  • Arbeidsledigheten vil holde seg historisk høy de neste fire årene.
  • Boligprisveksten de neste fire årene blir historisk lav.

«Lavkonjunktur i flere år»

SSB spår flere år med lavkonjunktur, noe som blant annet kommer til syne i prognosene deres for arbeidsledigheten. Selv i 2023 tror byrået at ledigheten vil være på fem prosent.

I løpet av hele 2000-tallet har vi aldri hatt en arbeidsledighet på over fem prosent, ifølge den trendjusterte statistikken til byrået. SSB spår med andre ord en historisk høy ledighet de neste fire årene.

– Koronapandemien har medført at norsk økonomi nå er i en lavkonjunktur som sannsynligvis vil vare i flere år framover. En meget ekspansiv finanspolitikk, lavere renter, rekordsvak kronekurs og fallende reallønn bidrar til å dempe utslagene i arbeidsmarkedet, sier SSB-forsker Thomas von Brasch.

Venter nedgang i reallønn

Lønnsoppgjøret for i år er blitt utsatt til høsten, og SSB skriver at redusert lønnsomhet for konkurranseutsatte virksomheter er under sterk press, noe som vil medføre lavere lønnsvekst i år.

Lønnsveksten i år vil bli på 2,0 prosent, noe som vil gi reallønnsvekst takket være svært lav prisvekst. Til neste år vil lønnsveksten falle til 1,6 prosent, tror byrået.

– Dette innebærer at reallønnen reduseres i 2021, skriver SSB.

Samtidig vil boliglånsrentene holde ser rekordlave i flere år.

SSB skriver at de legger til grunn at styringsrenten vil holdes på rundt 0,25 prosent ut 2021 for deretter å økes gradvis. I 2023 ventes styringsrenten å være rundt 0,75 prosent

Raskere innhenting

Til tross for det kraftige oljeprisfallet som rammer norsk økonomi, tror SSB at gjenninnhentingen i Norge vil skjer raskere i andre land, fordi vi har større handlingsrom i finans- og pengepolitikk og fordi kronen har svekket seg kraftig.

– I våre beregninger har vi lagt til grunn at de mest inngripende smittevernstiltakene gradvis slippes opp gjennom 2. kvartal, noe som er litt tidligere enn hos mange av våre handelspartnere, sier von Brasch.

Han peker på at det er stor usikkerhet rundt smitteforløpet, og at dersom det blir behov for å forlenge enkelte smitteverntiltak lengre enn de har antatt, så vil lavkonjunkturen bli både dypere og lengre enn SSB har beskrevet.

Prognosene ble utsatt

Prognosene skulle egentlig kommet 12. mars, men ble utsatt på grunn av den store usikkerheten knyttet til spredningen av koronaviruset og konsekvensene for norsk økonomi.

Torsdag la SSB frem konjunkturbarometeret for første kvartal, som viste at pessimismen blant norske industribedrifter aldri før i moderne tid har vært verre enn nå.

Barometeret viste også at oljesjokket allerede nå rammer norsk økonomi med full tyngde, og at ordresituasjonen for norsk oljenæring nå er verre enn på det verste under oljekrisen i 2015. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.