12. mars innførte regjeringen de mest inngripende tiltakene i fredstid for å forhindre spredningen av koronaviruset. Folk ble bedt om å holde seg hjemme, skolene ble stengt og en rekke bedrifter fikk ikke lov til å drive lenger.

Tiltakene har ført til store kostnader for samfunnet. Regjeringen har derfor de siste ukene presentert en rekke krisepakker for å dempe de negative økonomiske konsekvensene av koronautbruddet. Denne artikkelen oppsummerer hvilke økonomiske krisepakker som er blitt lagt frem av regjeringen så langt.

Departementet har summert koronakostnadene til 280 milliarder kroner. Av disse er 201 milliarder prisen på de økonomiske krisetiltakene som er blitt lansert så langt.

Så mye koster krisepakkene. Kilde: Finansdepartementet.
Så mye koster krisepakkene. Kilde: Finansdepartementet. (Foto: Alexander Prestmo)

Den totale kostnaden for krisepakkene kan bli noe høyere eller lavere etter fremleggingen av revidert statsbudsjett som kommer i mai.

Kontantstøtteordning

3. april presenterte Jan Tore Sanner en kontantstøtteordning til bedrifter som har måttet stenge på grunn av utbruddet og for bedrifter som er blitt pålagt å stenge av myndighetene.

  • Bedrifter som er pålagt å stenge vil få dekket inntil 90 prosent av sine uunngåelige faste kostnader per måned.
  • Bedrifter som ikke er pålagt å stenge vil kunne få 80 prosent av sine faste kostnader dekket.

Utbetalingene vil koste opp mot 50 milliarder kroner. Bedrifter kunne søke om kompensasjonsordningen fra 17. april gjennom en egen søknadsportal. Planen er at bedriftene skal kunne få penger inn på konto i løpet av måneden.

Låneordninger

Regjeringen vil også gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å søke om lån hos bankene gjennom en statlig lånegaranti. Ordningen vil bidra til at bedrifter som har likviditetsmangel som følge av virusutbruddet, kan få banklån.

  • Ordningen gjelder for lån inntil 50 millioner kroner per bedrift og med maksimalt tre års løpetid.
  • Staten garanterer for 90 prosent av lånene under ordningen. Tap skal fordeles forholdsmessig (pro rata) der staten og banken tar henholdsvis 90 og 10 prosent.
  • I tillegg til låneordningen har regjeringen gjenopprettet Statens obligasjonsfond med en ramme på inntil 50 milliarder kroner. Tiltaket er rettet mot større bedrifter, uavhengig av bransje.

Permitteringsregler og flybransjetiltak

Kort tid etter at myndighetene innførte de største restriksjonene i fredstid, kom også den første krisepakken. Denne krisepakken legger en demper på akutte tap for bedrifter, samt bransjespesifikke lettelser til flybransjen.

De akutte grepene med en prislapp på 6,5 milliarder kroner var:

  • Permitteringsreglene endres: Perioden arbeidsgiver betaler kuttes fra 15 til to dager. Regjeringen tar med andre ord en større del av regningen.
  • Reglene for karensdager endret. Vanligvis er det tre karensdager mellom permitteringstiden og dagpengetiden, men de blir nå fjernet.
  • Tiltak rettet mot flybransjen: Flypassasjeravgiften for flyvninger mellom 1. januar i år og 31. oktober, oppheves. Det samme gjøres med samtlige lufthavnavgifter til og med 30. juni 2020. Dette gir staten et provenytap på 1,6 milliarder.
  • Staten garanterer også for lån på til sammen seks milliarder kroner til luftfartsselskapene. Tre milliarder i lånegarantier til Norwegian. 1,5 milliarder kroner i lånegarantier til SAS og 1,5 milliarder til Widerøe og andre flyselskap.

Egen gründerpakke

Ett av de første tiltakene fra regjeringen gikk til bedrifter med under 250 ansatte.

– Grunnen til at vi gjør dette er at gründer- og oppstartsmiljøet er så viktig. Det handler om nye arbeidsplasser og gode ideer. I den kritiske situasjonen vi er i, må vi holde på dette, så vi har et levende miljø når koronakrisen er over, sa næringsminister Iselin Nybø (V) til DN da tiltakspakken ble lagt frem.

  • Tilskudd til unge vekstbedrifter på 2,5 mrd. kroner.
  • Innovasjonslån – økt låneramme med 1,6 mrd. kroner, til 3 mrd. kroner.
  • Innovasjon Norge setter ned rentene med 1,0 prosentpoeng på lavrisikolån og 1,25 prosentpoeng på risikolån.
  • Rentestøttefond – 300 millioner kroner.
  • Tilskudd til private innovasjonsmiljøer – 50 millioner kroner.
  • Næringsrettet forskning – 250 millioner kroner.
  • Kapital til investeringsfondet Investinor – 1 mrd. kroner.

Statlige lån til bankene

13. mars la Norges Bank frem ekstraordinære F-lån til bankene. F-lån fra Norges Bank er lån til bankene som sikrer at bankene har nok likviditet. Lånene tilbys mot sikkerhet i verdipapirer til flytende rente og gitt løpetid. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.