Statistisk sentralbyrås (SSB) konjunkturbarometer for første kvartal faller kraftig, og har ikke vært så lavt siden fjerde kvartal i 2008.

Produksjonen falt i første kvartal, men det er spesielt utsiktene for andre kvartal som trekker indeksen kraftig ned.

Kjetil Martinsen, seniorøkonom i Swedbank, mener tidligere økonomiske nøkkeltall har indikert at det er det innenlandske sjokket skapt av myndighetenes smitteverntiltak som har gitt størst og raskest konsekvenser for norsk økonomi.

I konjunkturbarometeret til SSB er det oljesjokket som gir størst effekt.

– Oljesjokket har kommet mye raskere enn mange hadde sett for seg, sier Martinsen.

Indeksen som viser industribedriftenes forventning til andre kvartal faller aller kraftigst, og faller til langt under nivået fra finanskrisen. SSBs konjunkturbarometer strekker seg tilbake til 1990, og i denne perioden har pessimismen aldri vært større.

Pessimismen er bredt basert, men er størst blant industriledere innen investeringsvarer, som blant annet inkluderer leverandørindustrien som er avhengig av ordrer fra olje- og gassnæringen.

– Det kraftige fallet i oljeprisen i første kvartal gir utsikter til kutt i oljeinvesteringene, som kommer på toppen av de nasjonale og globale tiltakene knyttet til pandemien. Dette er forhold som kan ramme leverandørindustrien hardt, skriver SSB.

Større enn i 2015

Da oljeprisen falt i 2014, bunnet ikke antall ordre ut før i andre halvår 2015. En årsak til dette er at prosjekter som allerede er sanksjonert, ikke blir trukket tilbake.

Denne gangen har oljeprisfallet rammet mye raskere. For oljeindustrien har antall ordre allerede falt til under bunnivået fra 2015, sier Martinsen.

– Det er tydelig at dette oljesjokket begynner å bli stort, og at det påvirket norsk økonomi allerede i første kvartal, sier seniorøkonomen, og legger til:

– En av de største overraskelsene er at nedturen innen olje har gått så fort denne gangen.

Lang industrinedtur

SSB skriver at både investeringer, ordretilgang og sysselsetting ventes å gå kraftig ned i neste kvartal.

Undersøkelsen til SSB ble gjennomført 9. mars til 21. april. De to første månedene i kvartalet var relativt upåvirket av koronakrisen, noe som trolig er en av årsakene til at bedriftene tror på forverring i andre kvartal.

Nå når både barnehager, skoler og frisører er i ferd med å åpne opp i Norge, kan tjenestenæringen begynne å se mot bedre tider. For industrien er det ikke så enkelt.

– Selv om vi åpner barnehager og skoler, betyr ikke det at etterspørselen henter seg inn globalt. Det er den store utfordringen for norsk industri, sier Martinsen.

Det var særlig produksjon av investeringsvarer som gikk ned i første kvartal, men også produksjon av konsumvarer falt, skriver byrået.

– Den samlede industrisysselsettingen viser også nedgang i første kvartal 2020. Dette er nok et resultat som preges av situasjonen rundt koronaviruset som oppleves nå for tiden, skriver SSB.

Ordretilgangen for industrien har vært på vei ned de siste kvartalene, og falt ytterligere i første kvartal, både i hjemme- og eksportmarkedet.

– Lavere ordretilgang blant produsenter av investeringsvarer kan ha sammenheng med at det har vært lite tilvekst av nye investeringsprosjekter fra petroleumsnæringen i vinter, skriver byrået.

Halvdan Gonsholt Hov, økonom i Handelsbanken, skriver at stemningen har forverret seg i hele industrien, men at leverandørnæringen er spesielt hardt rammet.

– Oljeinvesteringene vil falle som en stein, og dra aktiviteten ned lenge etter at koronakrisen er over, skriver han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.