– De bør minske salget av kroner omgående for å unngå ytterligere salgspress, sier Andreas Steno Larsen, grunnlegger av analyseselskapet Steno Research og tidligere sjefstrateg i Nordea, til DN.
Hver ukedag veksler Norges Bank store summer på vegne staten. Bakgrunnen er at inntektene fra petroleumsvirksomheten kommer i både kroner og valuta. De brukes i kroner for å dekke underskuddet på statsbudsjettet, eller spares i valuta i Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet.
I april kjøper for eksempel Norges Bank valuta tilsvarende 1,5 milliarder kroner (se faktaboks). Det er altfor mye, mener Larsen.
– Det har vært et problem i hele 2023, sier Larsen.
Bør kutte kraftig
Larsen viser til at prisen på olje og gass har falt betydelig siden i fjor, og han mener oljeinntektene til staten kommer til å bli mindre i år enn i de to foregående årene.
Han ser ingen gode grunner til at Norges Bank selger kroner for såpass store summer som den gjør, og mener at størrelsen på salgene har bidratt til å svekke kronen.
– Det bør på ingen måte overstige én milliard kroner daglig, men Norges Bank selger fortsatt langt mer. Det svekker kronen mekanisk, sier han.
Kunne vært langt sterkere
Larsen viser til at kronemarkedet har et daglig volum på rundt 250 milliarder. Gitt denne størrelsen, selger altså sentralbanken 0,6 prosent av det daglige markedsvolumet.
– Realistisk hadde kronen vært 10 til 15 prosent sterkere enn ved nyttår om Norges Bank ikke hadde solgt kroner. De har svekket kursen så mye. Det er ingen annen vesentlig årsak til at kursen svekkes, slår han fast.
I 2023 har kronekursen falt til rekordsvake nivåer. Eksperter har pekt på lavere rentenivå i Norge relativt til andre land som en viktig driver.
Larsen er ikke den eneste som mener at kronesalgene har en svekkende effekt på kronekursen. Valutaekspert Tor Vollaløkken tok nylig til orde for at Norges Bank bør «snikselge» kroner og være fleksibel i hvilke tidspunkt den foretar transaksjonene, ikke låse seg til ett bestemt, daglig beløp.
– En mismatch
– Det har vært en mismatch, og den har påvirket norske kroner negativt, sier Bjørn Roger Wilhelmsen, sjeføkonom i Nordkinn Asset Management, til DN.
Fondet kjøper og selger valutaer og statsobligasjoner ved å blant annet tolke den makroøkonomiske utviklingen. Han opplyser at fondet per nå ikke er nevneverdig investert i kroner.
En viktig «motvekt» til Norges Bank i kronemarkedet, er oljeselskapene. Mens Norges Bank historisk har vekslet mest fra kroner til annen valuta, veksler oljeselskapene motsatt, altså fra dollar til kroner, for å betale oljeskatt.
Og det er i dette forholdet at Wilhelmsen nå har sett det han beskriver som en «mismatch». Oljeselskapene er mindre synlige i markedet.
– Når for eksempel olje- og gassprisene stiger raskt, ser oljeselskapene at de må betale mer skatt, så de begynner å veksle til kroner. De er ofte veldig raskt ute i markedet. Så kan det være at Norges Bank kommer etter oljeselskapene og begynner å selge, og da kan oljeselskapene være ferdige med sine handler, forklarer han.
– Vil ikke svekke kronen over tid
Det siste året har det vært et stort nettosalg av kroner. Wilhelmsen viser til at Norges Bank de siste 12 månedene har vekslet 415 milliarder kroner.
– Hva betyr en sum 1,5 milliarder kroner daglig for kronemarkedet?
– Det er et stort beløp av én aktør, og har bidratt klart til en svakere krone. Problemet oppstår når det selges 1,5 milliarder hver dag og det i perioder er få som vil kjøpe dem. Vi ser at det har vært mindre interesse for norske kroner.
Likevel presiserer han at Norges Banks kronesalg ikke nødvendigvis vil være svekkende for kursen.
– Kronesalgene er ikke et argument for en svakere krone over tid, fordi kronekjøpene til oljeselskapene er minst like store som det Norges Bank selger.
Problemet er, påpeker han, at dette ikke har vært tilfelle den siste tiden.
– Slik du ser det, finnes det andre og bedre måter å utføre valutatransaksjonene på enn praksisen Norges Bank nå utøver?
– Ja, det tror jeg. Jeg tror Norges Bank kan være mer fleksibel og proaktiv rundt kjøp og salg av kroner, og kanskje gå i mer dialog med oljeselskapene. Nå skal det sies, til Norges Banks forsvar, at dette er et problem som er blitt veldig stort bare de siste par årene.
Norges Bank: – Planlagte kronesalg
Presseansvarlig Bård Ove Molberg i Norges Bank sier til DN at valutatransaksjonene på vegne av staten skal dekke statens behov for kroner og valuta.
– Behovet for valuta henger blant annet sammen med underskuddet på statsbudsjettet og statens inntekter fra petroleumsvirksomheten. Behovet er basert på prognoser fra Finansdepartementet, og kan endre seg betydelig gjennom året, sier han til DN.
Han peker på at endringer i petroleumsprisene ikke nødvendigvis samsvarer med statens skatteinntekter fra petroleumsvirksomheten på kort sikt, selv om det er en nær sammenheng over tid.
– For å sikre forutsigbarhet og minimere effekten på kronekursen, planlegges og glattes valutatransaksjonene gjennom året, sier Molberg.
Han viser videre til at sentralbanken annonserer hva den skal gjøre i valutamarkedet den påfølgende måneden.
*(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.