Den norske kronen har svekket seg betraktelig i år, og har ikke vært så svak siden april 2020.
I en oppdatering onsdag skriver Nordea-økonomene Dane Cekov og Kjetil Olsen at svekkelsen skyldes at renteforventningene her hjemme er lavere enn i USA, eurosonen og Sverige.
– Vi tror kronekursen vil være under stort press den kommende tiden, skriver de.
Cekov og Olsen skriver at kronesvekkelsen trolig er den største bekymringen for Norges Bank akkurat nå. En svakere krone fører blant annet til at varene som importeres fra utlandet blir dyrere, og vil således føre til økt importert prisvekst.
Nordea-økonomene mener Norges Bank kan måtte gå tilbake til rentehevinger på 0,5 prosentpoeng, såkalte doble rentehevinger, dersom sentralbanken ønsker å bremse kronesvekkelsen. I fjor hevet Norges Bank styringsrenten med 0,5 prosentpoeng i juni, august og september – før den i november gikk tilbake til å øke med 0,25 prosentpoeng, som historisk har vært normalen.
«Nytt skudd for baugen»
Valutaanalytiker Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken Capital Markets mener svekkelsen henger sammen med råvareprisene og ikke minst styrkingen av den amerikanske dollaren.
Hittil i år har den amerikanske dollaren steget nær ti prosent, og fikk et ytterligere boost etter den amerikanske sentralbanksjefen tirsdag kveld varslet at rentetoppen trolig blir høyere enn tidligere antatt.
– Du har en ganske kraftig styrking av dollaren. Nå er markedet blitt mer skjelven. Dette er et bakteppe som er veldig dårlig for kronen, sier Knudsen.
Han sier tirsdagens uttalelser fra den amerikanske sentralbanksjefen var et «nytt skudd for baugen».
– Det er knyttet stor usikkerhet om inflasjonen fremover, og hvor rentetoppen er. Hvis den volatiliteten og usikkerheten tiltar, som det blir signalisert, da øker den globale markedsuroen, sier Knudsen.
Sjefstrateg Erica Blomgren Dalstø i SEB viser også til at inflasjonsuroen i utlandet påvirker den norske kronen. Både i USA og Europa har inflasjonen kommet inn høyere enn ventet, og sentralbankene ser nå for seg en høyere rentetopp enn det Norges Bank har varslet.
– Historisk sett har Norges Bank i høy grad sett bort fra midlertidige inflasjonsimpulser fra valutaen. I dagens situasjon, der inflasjonen er betraktelig høyere, vil kronekursen få en større betydning, sier Dalstø.
Hun legger til at på kort sikt ventes det ikke en større økning i energipriser, og da er kronen avhengig av risikosentimentet og reprisingen man ser i markedet får stor effekt.
– Et signifikant bidrag
Seniorøkonom Oddmund Berg i DNB Markets viser til at det ikke er noen åpenbare årsaker til at kronen skal være så svak, utover at renteforskjellene mellom Norge og utlandet har økt.
Han sier at vanligvis peker man på oljeprisen eller et svakt risikosentiment når kronen svekkes, men så langt er det ingen av årsakene som tilsier at svekkelsen skal være så stor.
– Vi stusser over nivået og de markante bevegelsene den siste tiden. Vi venter at den isolerte effekten fra kronekursen på rentebanen gjør at den stiger med 0,25 prosentpoeng. Kronesvekkelsen løfter inflasjonsutsiktene, og gir et signifikant bidrag til rentebanen, sier Berg.
Jo mer kronen svekkes og mer varig det blir, desto større blir risikoen for at Norges Bank vil måtte heve rentebanen, påpeker Berg.
– Det er klart at dersom kronen svekkes mer de neste månedene og holder seg svak, kan det hende vi vipper opp renteprognosene. Det er den veien det går, sier Berg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.