Norske kroner har fått hard medfart denne uken. Da valutamarkedet åpnet igjen etter helgen søndag kveld norsk tid, kostet en euro 9,48 kroner. Onsdag ettermiddag ble euroen handlet til så mye som 9,79 kroner.
Siden euroen ble innført i 1999 har det bare vært 11 handelsdager hvor kronen er blitt handlet til like svake nivåer mot den felleseuropeiske valutaen.
– Det er veldig unikt og veldig spesielt, sier sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i forvaltningsselskapet Nordkinn Asset Management. Selskapets fond gjør i hovedsak investeringer i rente- og valutamarkedene.
Vi må tilbake til 16. desember 2014 for å finne forrige gang euroen var like dyr som onsdag. Den dagen gjennomførte Norges Bank et overraskende rentekutt og kronen svekket seg kraftig i en veldig kort periode, før den styrket seg igjen.
For å finne forrige gang kronen har vært like svak mot euroen over noe tid må vi tilbake til finanskriseåret 2008. Da svekket kronen seg betydelig i ukene før jul og euroen ble i en periode handlet til over ti kroner.
Med unntak av den ene desemberdagen i 2014 og ti handelsdager julen 2008 har kronen aldri vært handlet svakere mot euro enn onsdag.
Snøballen ruller
Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets mener onsdagens utvikling er en fortsettelse fra den kraftige svekkelsen tirsdag. Da ble kronen på det meste svekket med 16 øre.
– Nå er snøballen begynt å rulle. Da er det nok dels noen som har veddet på sterkere krone som kaster kortene. Og dels noen importører som har håpet på bedre nivåer, men som nå ser seg nødt til å gjøre noe før det går enda mer, sier Østnor.
Ifølge valutastrategen er det strengt tatt ingen nyheter, hverken tirsdag eller onsdag, som isolert sett skulle være negativt for kronen.
Tirsdag kom det flere positive nøkkeltall for norsk økonomi, men kronen svekket seg i takt med blant andre svenske kroner mot euroen. I eurosonen var det på sin side flere positive nøkkeltall som bidro til en sterkere valutakurs.
Boligmarkedet bekymrer
Kronen har imidlertid vært handlet til uvanlig svake nivåer denne høsten, til tross for bedring i norsk økonomi og høyere oljepris. Normalt gir dette styrking av den norske valutaen.
Selv om bekymringen her hjemme ikke nødvendigvis er så stor for at boligprisfallet skal føre til store konsekvenser for den økonomiske utviklingen, kan bildet se annerledes ut fra utlandet, minner DNB-strategen om.
– Vi tror mest på at boligmarkedet lander på bena, men også vi ser en halerisiko som ikke er ubetydelig. Og med litt andre briller, enten om de er amerikanske eller asiatiske, så ser et slikt boligmarkedsscenario annerledes ut. Dette er ikke unikt for kronen. Dette gjelder også Canada, New Zealand, Australia og Sverige, sier Østnor.
Også den svenske kronen har falt mye i verdi mot euro de siste dagene. Østnor peker på at de to valutaene i perioder kan gå i takt. Derfor kan svake svenske nøkkeltall gi utslag i den norske kronen, selv om det ikke er norske nøkkeltall som tilsier en slik utvikling.
– Det er en tendens til at dersom den ene går mye, så følger den andre fort etter, sier Østnor.
Svak likviditet
Sjeføkonom Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management mener det er flere faktorer som kan ha bidratt til kronesvekkelsen de siste dagene.
– Det er tegn på at likviditeten ikke er spesielt bra nå. Det kan være et sesongmønster når det gjelder likviditeten, sier Wilhelmsen.
I perioder med tynn handel vil derfor hendelser som påvirker den norske kronen gi større utslag enn normalt.
I likhet med Østnor mener han det ikke er norske nøkkeltall som har drevet utviklingen i kronen de siste dagene. I stedet peker han på flere internasjonale faktorer som kan ha påvirkning på utviklingen i kronen:(Vilkår)
- Oljeprisen har falt litt tilbake igjen de siste dagene
- Svenske nøkkeltall, blant annet for utviklingen i boligmarkedet, har vært svakere enn ventet. Dette smitter over på norske kroner og siden det er lav likviditet i kronen får faktisk svenske nøkkeltall større utslag i den norske enn i den svenske kronen
- Det er tegn til større bekymring for utviklingen i fremvoksende økonomier, inkludert i Kina. Det kan gi lavere global handel, noe som normalt tynger råvarevalutaer som den norske.
- Lavere risikoappetitt i internasjonale finansmarkeder, noe som blant annet gjenspeiler seg i nedgang på aksjebørsene, tynger også typisk norske kroner, som ofte blir ansett for å være en perifer valuta.
