Den norske kronen har vært igjennom over to år med ekstreme svingninger preget av perioder med stor uro i finansmarkedene og verdensøkonomien. Likevel mener Danske Banks sjeføkonom Frank Jullum at usikkerheten for kronen er større enn på lenge.

– Det er lenge siden utsiktene for den norske kronen har vært så usikre, skriver han i en rykende fersk rapport fra banken.

Tror den svekker seg

Normalt skulle risikoen for en nedkjøling av global økonomi og strammere pengepolitikk være dårlig nytt for en liten valuta som den norske kronen. Men så enkelte er det ikke.

Norge nyter nemlig godt av skyhøye olje- og gasspriser, og har i flere omganger satt eksportrekorder de siste månedene. Tanken om at fossil energi kjapt skal fases ut har kommet i skyggen av viktigheten av Europas energisikkerhet etter Russlands invasjon av Ukraina.

Jullum utelukker ikke at man står overfor et strukturelt skifte der markedsaktører vil øke sin eksponering mot råvarer generelt, og olje og gass spesielt, enten som en investering eller som sikring mot høyere energipriser.

Kombinert med at rubelen trolig er helt uaktuell for investorer et stykke frem i tid, kan det gi større interesse for den norske kronen, ifølge Jullum.

Likevel tror sjeføkonomen at høyere renter, nedtrapping av sentralbankstøttekjøp og lavere inflasjonsutsikter vil legge en demper på kronen. Summa summarum tror Jullum kronen vil svekke seg noe fremover. Han tror en euro vil koste ti kroner igjen. I dag koster en euro 9,55 kroner.

– Men vi vil igjen påpeke at det er mye usikkerhet i lang tid fremover, skriver han.

Venter boligprisfall neste år

Danske Bank har ikke gjort noen endringer i sitt bnp-estimat for Norge fra desember. Det ligger fast på 3,8 prosent i 2022 og 2,0 prosent i 2023. Inflasjonsutsiktene er imidlertid trukket betydelig opp fra 2,6 prosent til 3,3 prosent i år.

Utsiktene til kjerneinflasjonen, prisene her til lands justert for energi og avgifter, er justert opp til 2,6 prosent fra 1,8 prosent.

Året etter ligger Danske Banks kjerneinflasjonsanslag uendret på 2,1 prosent.

De norske bruktboligprisene for mars tikket inn tirsdag. På landsbasis steg prisene med 1,1 prosent forrige måned. Jullum i Danske Bank tror usikkerhet rundt hvor høyt boliglånsrentene kan gå, vil begrense boligkjøperes evne og ønske om å presse prisene mye høyere.

Sjeføkonomen venter en prisøkning på like under fire prosent i 2022 og et prisfall på litt over én prosent i 2023.

Handelsbankens sjeføkonom Marius Gonsholt Hov hadde anslått en boligprisstigning på 0,5 prosent. Ifølge ham har den månedlige farten avtatt fra det heftige prishoppet i januar, men er likevel solid.

– Derfor fortsetter det å markere en tydelig løsrivelse fra den moderate trenden vi så frem mot desember i fjor, skriver han i et notat.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.