Før jul kunne analytikerne fortelle om en «massiv» kronesvekkelse, men nå er denne langt på vei reversert. Siden kronen bunnet ut i romjulen, har den norske valutaen styrket seg med over 30 øre mot euro.
Mandag morgen koster én euro 9,74 kroner, noe som er på samme nivå som i midten av desember, men likevel svakt i et historisk perspektiv.
Sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management mener det ikke er noen tvil om at sesongmessige variasjoner er en viktig årsak til kronestyrkelsen.
– Kronen har svekket seg rundt nyttår de siste 15 årene, bortsett fra i 2009, 2011 og 2012, sier han.
De to sistnevnte årene herjet eurokrisen, noe som gjorde kronen til en trygg havn. Slik er ikke situasjonen nå.
Motsatt av trygg havn
Til tross for at kronesvekkelsen var varslet også i år, ble den større enn mange hadde trodd. Ifølge Wilhelmsen henger dette sammen med det kraftige oljeprisfallet som inntraff i fjor høst, samt dårlig stemning i aksjemarkedet.
– Amerikanske aksjer hadde sin verste desember måned på mange tiår, og det var en generell risikoaversjon i de globale markedene, sier Wilhelmsen.
At kronen påvirkes av oljeprisen, er ikke noe nytt. De fleste investorene er klar over at lavere oljepris er dårlige nytt for norsk økonomi, noe som betyr en svakere kronekurs.
At aksjemarkedet også spiller inn, kan virke mindre åpenbart for mange.
Likevel har vi i løpet av de siste årene gjentatte ganger sett at dårlig stemning i markedene svekker kronekursen. Nervøse investorer ønsker ikke å plassere pengene i en liten valuta med svak likviditet.
Oljeprisfall og risikoaversjon ga ekstra store utslag i desember, da likviditeten i det norske valutamarkedet er lav.
– Når likviditeten er så lav, skal det ikke store volumer til for å svekke kronen. Statistikken over kronekjøp viser at det ikke har vært store salg, sier sjeføkonomen.
«Dobbelteffekt»
Nå har investorene kommer tilbake fra juleferien, og likviditeten er tilbake. Likevel er det ikke bare dette som driver opp kronekursen.
– Noen av de driverne som var negative i desember, oljeprisen og risikoappetitt, har snudd. Derfor får vi en dobbelteffekt, sier Wilhelmsen.
I likhet med kronekursen traff oljeprisen bunnen i romjulen, da den var nede på 50 dollar fatet. Mandag morgen koster et fat nordsjøolje 62,35 dollar, noe som er på samme nivå som i november i fjor.
Også de amerikanske børsene traff bunnen i romjulen, og den brede indeksen S&P 500 har steget over ti prosent siden da.
– Akkurat nå er stemningen positiv. Frykten var rådende i de globale markedene før jul, men nå har stemningen snudd. Det er positivt for kronekursen, sier sjeføkonomen.
Troen på renteøkning er tilbake
Wilhelmsen får støtte fra valutaanalytiker Kristoffer Lomholt Kjær i Danske Bank, som peker på økt risikoappetitt som den viktigste positive driveren for kronekursen på kort sikt.
På lengre sikt peker Lomholt både på sesongmessige effekter og pengepolitikk som positive drivere.
Norges Bank har rentemøte torsdag, og vil trolig bekrefte at den planlegger å sette opp renten for andre gang i mars.
Wilhelmsen sier at når stemningen var på sitt verste i desember, så begynte markedet å bli usikker på om Norges Bank virkelig ville gjennomføre den planlagte rentehevingen i mars.
– De fleste økonomer tror egentlig på renteøkning, men markedet hadde priset inn en sannsynlighet på kun 40 prosent på det verste. Nå har troen på denne renteøkningen kommet tilbake, sier Wilhelmsen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
