Kronen var i utgangspunktet svak før den denne uken ble sendt enda svakere mot flere av de store valutaene i verden.
Sjefanalytiker Erik Bruce mener den svake kronen kan tale for en raskere renteoppgang enn sentralbanken så langt har signalisert.
– Hvis kronen blir liggende her, så er det et bra argument for at renteprognosen i desember blir oppjustert, sier Bruce.
Denne uken har kronesvekkelsen vært spesielt kraftig mot euro. I løpet av handelen tirsdag og onsdag ble den felleseuropeiske valutaen 28 øre dyrere. Dette er en uvanlig stor bevegelse.
På et tidspunkt ble euroen onsdag notert til 9,80 kroner. Det har bare skjedd 11 handelsdager tidligere at kronen er blitt handlet til svakere nivåer. Og ifølge Norges Banks daglige kursfastsettelse må vi tilbake til nyttårsaften 2008 for å finne forrige gang kronen var svakere enn onsdag.
Stikk motsatt retning
Målt ved den importveide valutakursindeksen – som viser kronens utvikling mot en kurv av valutaer vektet etter Norges importandel fra landene – har kronen den siste måneden gått i stikk motsatt retning av hva Norges Bank så for seg i sine prognoser fra Pengepolitisk rapport i september.
Sentralbanken ventet da en styrking av kronen frem mot nyttår, mens utviklingen så langt har vist en markert svekkelse.
– Hvis kronen blir værende svak er det helt klart argument for at Norges Bank kan reagere mer på innenlandsk press i økonomien og bra norsk vekst, sier sjefanalytikeren.
Norges Banks renteprognose fra september indikerte størst sannsynlighet for at den første renteøkningen fra dagens nivå på 0,5 prosent vil komme sommeren 2019. Bruce mener dagens svake nivå for kronen kan bidra til at Norges Bank på rentemøtet i desember varsler at renteøkningen fremskyndes til andre halvår neste år.
En svak krone åpner for at sentralbanken i større grad kan ta hensyn til at en rekke andre faktorer trekker i retning av høyere rente, ifølge Nordea-analytikeren:
- Oljeprisen er høyere, som bedrer utsiktene for oljerelaterte næringer
- Veksten i fastlandsøkonomien har utviklet seg som sentralbanken har ventet og fjerner noe av tvilen om styrken i oppgangen i norsk økonomi
- Ifølge nasjonalregnskapet som ble lagt frem denne uken er det bra vekst i sysselsettingen og det siste arbeidsledighetstallet fra Nav var på den sterke siden
Ett eneste svakhetspunkt
Dermed står sentralbanken ifølge Bruce egentlig bare igjen med én stor usikkerhetsfaktor: Utviklingen i boligmarkedet.
– Det er det eneste svakhetspunktet, så vidt jeg kan se.
– Og kanskje ikke så mye boligprisene, som har utviklet seg som sentralbanken har ventet. Men vi har fått klare meldinger fra byggenæringen om at salget av nye prosjekter går dårlig og at tallene deres for igangsettingen av nye boliger har falt. Det skaper usikkerhet om boligbyggingen og boliginvesteringer neste år, sier Bruce.
Bruce venter imidlertid ikke noen kollaps i boligmarkedet. Og dersom usikkerheten rundt det norske boligmarkedet etter hvert blir mindre, vil dette i seg selv kunne bidra til å styrke kronen. Nettopp frykten for en kraftig smell i boligmarkedet er blitt trukket frem som en viktig grunn til at kronen nå handler på svært svake nivåer.
– Vi tror ikke at dette er nivåene vi skal ligge på. Hvis vårt hovedsyn om at boligmarkedet ikke kollapser og boligprisene etter hvert flater ut slår til, og Norges Bank signaliserer en renteøkning, så tror jeg vi skal få en sterkere krone, sier Bruce.
Nordea-analytikerens prognose er derfor at første renteøkning ikke kommer før i 2019, slik Norges Bank har signalisert.
Stille i båten
Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets tror at Norges Bank nøyer seg med å noterer seg at det har vært en svekkelse av kronen, uten at det vil påvirke renteprognosen i veldig stor grad.
– Min første tanke er at her gjelder det for sentralbanken å sitte stille i båten, sier Østnor.
Også han mener at den svake kronen isolert sett trekker i retning av en renteprognose, der renten kan komme raskere opp enn tidligere signalisert.
– Men det kommer et skjønn på toppen av det. Man kan argumentere for at noen av bevegelsene kanskje er litt overdrevne og at man ikke venter at nivåene man ser nå skal vedvare, sier Østnor.(Vilkår)
