Siden kronen var på sitt svakeste for to uker siden har den styrket seg med rundt ti prosent. Nå ser valutaanalytiker Kristoffer Kjær Lomholt i Danske Bank fire årsaker til at kronen vil fortsette å styrke seg fremover.

Natt til torsdag 19. mars eskalerte kronesvekkelsen, og på det verste kostet en euro over 13 kroner og en dollar over 12 kroner. En rekke fondsforvaltere ble tvunget til å selge kroner for å reversere valutasikringen sin etter som verdiene på porteføljene deres falt kraftig.

– Dette skapte en stygg, negativ spiral som vi aldri har sett maken til, sier Lomholt, og legger til:

– Siden da har det skjedd flere ting som jeg anser som viktige, og som fikk meg til å anbefale kronekjøp forrige uke.

Tiltak fra myndighetene

Det første som skjedde var at Norges Bank annonserte at de vurderte å gripe inn i valutamarkedet ved å gjøre støttekjøp av kronen for første gang på over 20 år. Meldingen kom da kronesvekkelsen var på sitt verste og markerte et vendepunkt for kronekursen.

Sentralbanken har ikke bekreftet at de har grepet inn, men ifølge Lomholt viser valutahandelstatistikken at de trolig har kjøpt kroner for seks til tolv milliarder.

– Dette begrenser nedsiderisikoen for kronekursen, sier Lomholt.

Den andre tingen som har skjedd er at myndighetene har kommet med en rekke tiltak for å bedre likviditeten i markedet. Dette har vært et stort problem i valuta- og kredittmarkedet i Norge. Ekstraordinære F-lån fra Norges Bank og opprettelsen av statens obligasjonsfond har bedret likviditeten vesentlig, ifølge Lomholt.

– Når det gjelder likviditeten, er vi på et helt annet sted nå enn 19. mars, sier han.

Tegn til nedgang i spredning

Den tredje tingen er at smittespredningen nå ser ut til å avta. Både i Italia, Spania og Tyskland har antall nye smittede kommet noe ned i løpet av de siste dagene. Lomholt presiserer at det enda er tidlig å si, men at dette kan bety at disse landene kan begynne å mykne opp på noen av tiltakene i midten av april.

– Hovedscenarioet vårt er at de strenge tiltakene mot smittespredningen som er innført i Europa og USA, gradvis vil begynne å myknes opp fra midten av april, sier analytikeren.

Dette vil trolig gjøre at investorene blir mer villige til å ta risiko, noe som pleier å være positivt for kronekursen.

Kjøper enorme mengder

Den fjerde tingen er offentlig pengebruk. I likhet med andre land bruker Norge nå enorme summer i et forsøk på å dempe den økonomiske nedturen som koronaviruset skaper. I motsetning til andre land er ikke dette penger vi låner, det er i stor grad penger vi henter fra Oljefondet.

– For meg er det et viktig poeng at disse pengene skal hentes fra Oljefondet, og flere utenlandske fond ser nylig ut til å ha forstått dette, sier Lomholt.

Når myndighetene henter penger fra Oljefondet, eller når de bruker oljeinntekter som skulle blitt plassert i Oljefondet, må de veksle disse pengene fra utenlandsk valuta til kroner.

Det er Norges Bank sin jobb å veksle penger på vegne av Finansdepartementet, noe som er grunnen til at de denne uken økte de daglige kronekjøpene til rekordhøye to milliarder daglig.

Vanligvis skal ikke disse kronekjøpene til Norges Bank ha noe betydning for kronekursen, fordi økte kronekjøp pleier å være et resultat av lavere oljepris, og derav lavere oljeinntekter i norske kroner gjennom utbytte fra Equinor og skatteinntekter fra oljeselskaper.

«Meget stor betydning»

Oljeprisen har falt kraftig de siste ukene, men det er ikke den eneste årsaken til at regjeringen anslår at de skal øke oljepengebruken med rundt 200 milliarder kroner i år. Den viktigste årsaken er at de innfører støttetiltak rettet mot privatpersoner og bedrifter for å demme opp for krisen som nå rammer norsk økonomi.

Ifølge Lomholt gjør dette nå at pengestrømmen snur, og at det nå er en netto etterspørsel etter norske kroner.

– Jeg tror dette kan ha meget stor påvirkning på kronekursen, sier Lomholt, som på grunn av dette tror det er gode muligheter for at kronen vil styrke seg i løpet av de kommende ukene og månedene.

Advarer om svakhet

Kjetil Martinsen, seniorøkonom i Swedbank, er enig i at det i seg selv er positivt at Norges Bank kjøper mer kroner.

– Det betyr økt etterspørsel etter kroner, men da glemmer man årsaken til at de er nødt til å kjøpe mer. Det er fordi skatteinntektene til staten fra olje- og gassnæringen faller, sier Martinsen.

Han viser til hvordan kronekjøpene til Norges Bank over tid har utviklet seg, og at økte kronekjøp tidligere i stor grad har betydd svakere kronekurs.

– En innvending mot dette kan være at de økte kronekjøpene nå ikke bare skyldes lavere oljepris, men generelt økt oljepengebruk som følge av koronakrisen?

– Ja, på kort sikt stemmer kanskje det. Jeg snakker om strukturelle endringer som har pågått siden 2014, og som sannsynligvis vil fortsette nå etter at oljeprisen har hatt ett av sine verste kvartaler på flere tiår, sier Martinsen, og viser til hvordan utenlandske investorer har trukket seg ut av norsk sokkel, noe som skaper lavere etterspørsel etter norske kroner.

På kort sikt tror også Martinsen at kronen kan styrke seg. Så langt minner svekkelsen vi har sett nå om det som skjedde under finanskrisen, og da endte kronen med å styrke seg kraftig igjen da investorene igjen ble mer villige til å ta risiko. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.