Hverken økt styringsrente eller høy oljepris har vært nok til å få kronen til å styrke seg denne høsten. Forrige uke måtte man ut med godt over 8,5 kroner for én dollar, og denne uken fortsetter kronen å svekke seg mot euroen.

Nå har Swedbanks seniorøkonom Kjetil Martinsen i en ny analyse lett frem to «glemte» faktorer fra læreboken som han mener forklarer hvorfor den norske kronen er så svak.

– Den klassiske modellen tilsier at kronen er merkelig svak, men det synes ikke vi det er belegg for å si, slår Martinsen fast.

Swedbanks nye analyse innebærer at Norges Bank tar feil når de legger til grunn at kronen kommer til å styrke seg. Dersom analysen stemmer, kan det påvirke hvor mange ganger sentralbanken setter opp renten til neste år.

To «glemte» faktorer

Renten er vanligvis den viktigste driveren for valutakursene. Dersom renten i Norge er høyere enn i andre land, vil investorene få bedre avkastning ved å plassere pengene i norske banker.

I Norge har oljeprisen i tillegg vært en av de viktigste faktorene som påvirker kronekursen.

De siste årene har det vært vanskelig å forklare kronekursen ut ifra disse faktorene. Analytikerne har pekt på årsaker som boligmarkedet, den svenske sentralbanken, handelskrig eller det svenske valget når de skal forklare hvorfor den norske kronen har beveget seg slik den har gjort.

Kjetil Martinsen mener dette ikke gir det fulle bildet. For å forklare de langsiktige endringene i kronekursen har han nå innlemmet to «glemte» faktorer i sin modell: kjøpekraftsparitet og handelsstrømmer.

  • Kjøpekraftsparitet handler om hvis prisveksten øker i Norge, slik at norske varer blir dyrere, så vil norsk krone svekkes. En annen måte å se på argumentet, er at høyere inflasjon vil gi lavere realavkastning. Dermed blir det mindre attraktivt å sitte på norske kroner for investorer, og kronekursen svekkes.
  • Handelsstrømmer kan også være viktig for kronekursen. Når oljeprisen falt, falt også verdien av norsk eksport. Det har bidratt til svakere etterspørsel av norsk krone.

Gir økt rom for renteoppgang

Martinsen har revidert valutamodellen ved å bruke disse to faktorene, og da har han funnet ut at modellen i stor grad forklarer dagens svake kronekurs. Norges Bank på sin side mener at kronekursen er svakere enn de fundamentale forholdene tilsier.

– Norges Bank har lagt til grunn at kronen er midlertidig svak, og dersom de skulle signalisere en raskere renteoppgang, så vil kronen styrke seg kraftig.

Norges Bank har signalisert to rentehevinger i 2019, og én av tingene som taler for å gå forsiktig frem er frykten for at kronen skal bli for sterk. En sterk kronekurs vil ramme konkurranseevnen til norsk industri.

Med bakgrunn i Swedbanks nye analyse tror ikke Martinsen at kronen vil styrke seg like mye fremover som Norges Bank frykter.

– Dette øker handlingsrommet til Norges Bank, sier Martinsen.

Seniorøkonomen peker på at deres analyser viser at det er rom for at Norges Bank også hever renten en tredje gang i 2019, uten at kronen vil styrke seg mye av den grunn.

Positivt for norsk økonomi

Det betyr ikke at Norges Bank bør sette opp renten en tredje gang. Selv tror Martinsen kun på to rentehevinger til neste år, mye på grunn av at husholdningenes høye gjeld gjør at Norges Bank kommer til å gå sakte frem med rentehevingene.

– Vår analyse peker på at konkurranseevnen til Norge kommer til å holde seg veldig god til neste år, til tross for at lønnsveksten stiger mer enn hos handelspartnerne våre. Den svake kronen støtter opp under god eksportvekst, og det er uten tvil positivt for norsk økonomi, sier Martinsen.

Seniorøkonomen får delvis støtte fra DNB Markts' rente- og valutastrateg Ingvild Borgen Gjerde. Hun skriver i en rapport mandag at kronen har svekket seg til tross for økt differanse mellom norske og europeiske renter.

Når det gjelder svekkelsen de siste ukene, mener strategen at det er den fallende oljeprisen som står bak. Sesongmessige variasjoner taler for en svakere krone de kommende månedene, men Gjerde tror den varslede rentehevingen i mars vil gjøre at kronen holder stand.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Statistikksjef på Nav: – 58 hele skoleklasser på sosialhjelp når de fyller 18 år
Syv år senere er 25 av skoleklassene på trygd
01:13
Publisert: