Flere økonomer har erkjent at de har slitt med å forstå hvorfor den norske kronen har svekket seg så voldsomt som den har gjort.
Det har florert av ulike teorier. Alt fra rentedifferanse, oljepris, markedsuro, Norges Banks kronesalg og politisk usikkerhet.
Valutastrateg Lefteris Farmakis i den London-baserte storbanken Barclays er ikke i tvil om hva som er hovedårsaken til kronefallet.
Kroner eller peso
Tradisjonelt har råvareøkonomier som Norge, Australia og New Zealand, samt Sverige, hatt høye renter. Rentenivået har ligget godt over eurosonen, USA og Storbritannia. Etter finanskrisen ble rentene kuttet rund baut. Det samme skjedde etter korona. Siden har det vært et kappløp mot inflasjonen, der USA har satt renten raskere opp enn mange. Rentedifferansen mellom Norge og Europa har krympet drastisk.
Farmakis mener tradisjonelle faktorer som oljepris fortsatt er viktig for kronen, men levner liten tvil om hva han mener veier tyngst.
– Lave renter har vært av overveldende betydning siden 2013, sier han.
– Jeg tror den egentlige forklaringen er veldig enkel. Norges Bank har vært veldig, veldig treg med å heve. Det har vært en veldig defensiv heving, sier han.
Investorer har ikke et naturlig incentiv til å flytte penger til Norge, mener han. Blant annet fordi store institusjonelle aktører søker større aksjemarked enn Norge. Når rentepremien i tillegg er så liten, eller borte, så er kroner svært lite attraktivt.
Om man for enkelhets skyld bruker styringsrenten, vil man se at den ligger 0,25 prosentpoeng høyere i Norge enn eurosonen. Om man utelukkende tar utgangspunkt i det, er Norge isolert sett mer attraktivt. Men, investorer er alltid ute etter å minimere risikoen for å tape penger. Derfor ser de etter investeringer hvor de kan få en god risikojustert avkastning.
Norge er ikke et risikabelt land som sådan, men det er et lite og illikvid marked der kronekursen kan svinge enormt slik man har sett de siste månedene. Så selv om investorer kan tjene på rentedifferansen, vil de samtidig risikere å kunne tape tilsvarende over natten på drøye kronebevegelser. Da er 0,25 prosentpoeng rentedifferanse trolig ikke nok, ifølge Farmakis i Barclays.
Han trekker frem Mexico som en klassisk motpol.
«No brainer»
Meksikansk peso har steget kraftig de siste årene. Landet er en fremvoksende økonomi og vurderes som langt mer risikofylt enn Norge.
– Hvordan kan det ha seg? Svaret er veldig enkelt. Styringsrentene er over 10 prosent. Du kjøper peso og får en enorm avkastning. Hva er det ikke å like, sier Farmakis.
– På den ene siden kan du putte pengene i Mexico og få én prosent i måneden, mens du på den andre siden kan putte pengene i Norge og få 0,2 prosent i måneden. Hva kommer til å gjøre? Det er en «no-brainer» som investeringsbeslutning. Jeg tror ikke vi skal overkomplisere forklaringen. Forklaringen er ganske enkel, sier han.
I dag har Norge en styringsrente på 3,75 prosent. En ny Sifo-rapport indikerer at opptil syv prosent av boligeiere sliter med å betale renter og avdrag. DN må jo spørre om ikke et meksikansk rentenivå ville vært litt vel tøft å håndtere for nordmenn.
– Du trenger ikke gå til nivåer som i fremvoksende markeder, men du kan heller ikke være blant G10-land med lavest rente, repliserer han.
– Veldig viktig
London-analytikeren tror ikke rentetoppen er nådd.
– Valutaen er fortsatt svak og dere importerer inflasjon samtidig som dere egentlig ikke bremser økonomien nok, og derfor genererer økonomien inflasjon innenlands også. Jeg tror Norges Bank trolig vil fortsette å heve rentene mer aggressivt fordi det finnes ingen annen måte.
Han mener Norges Bank må være mer bestemt i kommunikasjonen, også etter at sentralbanken varslet at renten sannsynligvis settes videre opp i august.
– Kommunikasjonen er alltid relativ til markedsforventningene. Det skjer ikke i et vakuum. Det skjer alltid mot forventningene som markedet har. Hvis du leverer mer enn markedet venter og du signaliserer at du virkelig mener alvor med å få ned inflasjonen vil markedet la tvilen komme deg til gode. Det er veldig viktig å få markedet på din side, sier han.
– Esoterisk diskusjon
I det siste har flere pekt på politisk risiko og uforutsigbare rammevilkår som en negativ driver for den norske kronen. I et intervju med DN i mai gikk investor Øystein Stray Spetalen hardt ut mot regjeringen og mente det var én grunn til at kronen faller: Utenlandske investorer rømmer landet på grunn av politisk risiko.
– Den sterkt økende politiske risikoen gjør at internasjonale investorer trekker seg ut av Norge. Når de flinke og kapitalsterke nordmennene ikke engang vil bo i Norge, eller eie den norske kronen, hvorfor skal da utlendinger eie norske kroner? spurte han retorisk.
Grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen og et endret skatteregime, herunder økt formuesskatt, er av flere blitt trukket frem som eksempler på politisk uforutsigbarhet. Lefteris Farmakis er ikke enig.
– Jeg kommer opprinnelig fra Hellas og må fortelle deg at dette ikke faller inn under politisk usikkerhet. Det er en veldig esoterisk diskusjon som er helt marginal for den slags type valutaflyt som daglig skjer i valutamarkedene. Det er ikke den slags type risiko som i stor grad vil snu hverken handel eller finansiell flyt, så jeg synes ikke det er en god forklaring.
Drar inn råvarepriser
Valutastrateg Dane Cekov i Nordea Markets er enig i at rentedifferansen er en viktig årsak til kronesvekkelsen, men påpeker at valutaen til New Zealand, Canada og Australia – hvor rentene er mye høyere enn i Norge og Sverige – også har svekket seg mye.
– Det skyldes at råvareprisene er lavere enn i fjor, og det har sammenheng med at investeringslysten i industrien er lav som du ser på PMIene i Kina, Europa og USA. Det henger tett sammen med Kina. Gjeninnhentingen etter korona har vært svakere enn det vi så i vestlige land. Det holder råvareprisene nede og det har trolig preget disse tre valutakursene, sier han.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.