Tirsdag vedtok LOs representantskap enstemmig en tariffpolitisk uttalelse med krav og forventninger til lønnsoppgjøret, som i år er hovedoppgjør.

– Det representantskapets enstemmige vedtak legger opp til, er at vi skal ha et forbundsvist tariffoppgjør denne gangen, hvor målet er økt kjøpekraft til medlemmene, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til NTB.

– Den økonomiske situasjonen tilsier at det er rom for kjøpekraftsforbedringer, sier han.

Utvidelse av kampsonen

Det er første gang siden 2016 at LO går inn for forbundsvise oppgjør i privat sektor.

Konsekvensen er at det blir mulighet for å forhandle om bestemmelser i de enkelte tariffavtalene. Men det fører også til at det er langt flere problemer enn bare lønn som skal løses. Alt fra arbeidstid, skiftordninger, turnus og ferie til hva som skal telle som betalt arbeid, kan bli trukket inn.

LOs nestleder Peggy Hessen Følsvik tror det kan bli vel så mye konflikt om viktige bestemmelser i tariffavtalene, som om selve lønnsnivået.

– Jeg tror det kan bli et ganske tøft oppgjør, nettopp på bakgrunn av at det er så lenge siden man har hatt mulighet til å diskutere bestemmelser i avtalene, advarer hun.

– Ser du streikefare i år?

– Ja, det gjør jeg.

Frustrasjon

LO-nestlederen trekker fram hotell og restaurant som eksempel. Der har det vært stor frustrasjon blant LOs medlemmer.

– De har vært veldig tydelige på at de er villige til å sette makt bak kravene hvis det blir nødvendig, sier Følsvik.

Gabrielsen understreker for sin del at streik er et legitimt kampmiddel.

– Det vil alltid være en fare for konflikt i forbindelse med et hovedoppgjør. Det er en del av forhandlingsmodellen vår, fastholder han.

Fellesforbundet først

Først ut i vårens oppgjør er Fellesforbundet, som skal forhandle med Norsk Industri om en overenskomst for den konkurranseutsatte industrien.

Fellesforbundets leder Jørn Eggum sier han er glad for at LO nå går tilbake til det som er «normalen», det vil si forbundsvise oppgjør.

– Nå har vi full råderett over vår egen overenskomst, uten at andre kan blande seg inn, sier Eggum.

Ifølge ham er det vanskelig å si om årets oppgjør blir vanskeligere enn tidligere oppgjør. Men hovedmålene er klare: økt kjøpekraft til alle og et ekstra løft for dem med lavest lønn.

Kamp mot ulikhet

Gabrielsen varslet kamp mot økt ulikhet da han holdt innlegg på tirsdagens representantskapsmøte på Folkets Hus i Oslo.

Han viste til at de 10 prosentene i Norge med høyest lønn opplevde en reallønnsøkning på 107.000 kroner fra 2008 til 2018, mens de 10 prosentene med lavest lønn bare fikk 1.000 kroner mer.

Økt ulikhet er ifølge Gabrielsen som «gift inn i den norske modellen».

– Der vi jobber for å utjevne forskjeller, drar regjeringens politikk i motsatt retning, sa han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.