– Det endte med et rausere oppgjør enn det arbeidsgiverne hadde tenkt på forhånd, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Akershus Eiendom.

Natt til lørdag ble det enighet mellom partene i frontfaget i årets lønnsoppgjør, og resultatet fra oppgjøret legger grunnlaget for en lønnsøkning på 3,7 prosent i år.

Utfallet av oppgjøret i frontfaget har mye å si for lønnsoppgjøret også i andre bransjer. Tanken med frontfagsmodellen er at konkurranseutsatt industri forhandler først og setter rammene for de andre oppgjørene.

Dersom det ser ut til at lønnsveksten blir høyere enn Norges Bank ventet kan det raskt føre til at sentralbanken oppjusterer sine renteprognoser ytterligere – gjerne allerede i juni, tror Due- Andresen.

– Et resultat på 3,7 prosent er et høyt startpunkt for lønnsoppgjøret videre, så da kan trolig den samlede lønnsveksten vil bli enda høyere, sier hun.

Sjeføkonomen trekker frem fjorårets oppgjør, hvor den samlede lønnsveksten endte på 3,5 prosent, mens utgangspunktet fra frontfaget var på 2,7 prosent.

– Flere rentehevinger fra sentralbanken

Stigende priser og økte renter har gitt høyere levekostnader, som har vært et argument for et sterkt resultat i lønnsoppgjøret – for å gi lønnsmottager økt kjøpekraft.

– Norges Bank vil nok være bekymret over en for høy lønn- og prisvekst. Det vil kunne føre til flere rentehevinger fra sentralbanken, sier Due-Andresen.

Due-Andresen påpeker at Norges Bank har allerede varslet en renteheving på 25 basispunkter ved hvert kvartalsvise rentemøte ut neste år – så hvis renten skal settes enda raskere opp, må sentralbanken heve renten mer enn en «kvarting» per gang.

– Dette har vi ikke sett siden 2002, og ville i så fall bryte med tradisjonen de siste 20 årene, sier hun.

Norges Bank oppjusterte prognosen for styringsrenten i sin Pengepolitiske rapport som ble lagt frem tidligere i mars. Nå er det ventet at styringsrenten øker til rundt 2,5 prosent ved utgangen av neste år.

Samtidig endret Norges Bank også anslaget for årslønnsveksten i 2022, til 3,7 prosent – men den kan nå bli høyere enn sentralbankens anslag.

– En oppjustering av rentebanen vil i så tilfelle være et varsel fra sentralbanken – da de må ta grep for dempe prisspiralen og verne om inflasjonsmålet, sier Due-Andresen.

Lønns-pris-spiral er en vanlig betegnelse på sammenhengen mellom lønnsstigninger og prisstigninger. Hvis den ene stiger, for eksempel grunnet økte råvarepriser, vil den andre, lønningene, følge med.

– Norges Banks nåværende rentebane innebærer allerede at renten kommer over et nøytralt nivå. Dersom rentebanen oppjusteres ytterligere, betyr det at renten i enda større grad vil bidra til å bremse den økonomiske utviklingen. Det kan bety at i de videre lønnsforhandlingene må man moderere seg litt, sier Due-Andresen.

Due-Andresen påpeker at ettersom den norske økonomien er så sterk som nå, er det vanskelig å ikke gi etter for et høyere lønnsoppgjør.

– 2022 vil være et godt år for norsk økonomi, men så vil den økonomiske veksten bremse og vi vil i større grad måtte ta hensyn til hvordan bedriftene skal overleve i en anstrengt konkurransesituasjon. Neste års oppgjør kan i så fall bli mer moderat enn i år, påpeker Due-Andresen.

To ting peker mot enda høyere rente

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken er samstemt med Due-Andresen om at vi nå vil få en høyere samlet lønnsvekst, ettersom resultatet i frontfaget ble på 3,7 prosent.

– Det ser vi særlig på bakgrunn av situasjonen i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten har falt videre, mer enn ventet og vi er på samme nivå som før Finanskrisen, sier Hov.

– For de som sitter med mye gjeld vil dette være klart merkbart fremover, sier Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken.
– For de som sitter med mye gjeld vil dette være klart merkbart fremover, sier Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken. (Foto: Fartein Rudjord)

Lav arbeidsledighet gir økt konkurranse i arbeidsmarkedet, som også bidrar til å presse lønningsnivået videre oppover.

I likhet med Due-Andresen venter Hov at lønnsveksten blir høyere enn Norges Bank har anslått. Hov mener det er naturlig å tenke at årslønnsveksten lander på nær fire prosent.

– Så vi ser alt nå at det er flere forhold i norsk økonomi som utvikler seg annerledes enn det Norges Bank har tenkt, sier han.

Hov peker på at høyere årslønnsvekst enn ventet gir utsikter til høyere kjerneinflasjon.

– Ledighetstallene var også lavere enn det Norges Bank hadde sett for seg. Det blir en helhetsvurdering for sentralbanken, men ut fra disse to forholdene kan det trekke mot at rentebanen oppjusteres, sier han.

Mye er blitt dyrere det siste halvåret. Strømprisene har gått til værs. En kraftig oppgang i råvareprisene har ført til dyrere matvarer. Olje- og gassprisene er på rekordhøye nivåer, som bidrar til økte drivstoffpriser.

– Utgangspunktet for lønnsoppgjøret er økt kjøpekraft, at lønnsmottagere får en bedring i kjøpekraften. Det igjen gir en positiv reallønnsvekst i år, men så er det nettopp det at det igjen kan føre til at renten går opp – som igjen gir et fradrag på bunnlinjen, sier Hov.

Reallønnsvekst er lønnsveksten etter at prisstigning er trukket fra.

I tillegg er styringsrenten blitt satt opp to ganger siden september i fjor, og dermed er det også blitt dyrere å ha boliglån.

– For de som sitter med mye gjeld vil dette være klart merkbart fremover, sier Hov. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.