De ferske inflasjonstallene fra SSB er klare: I februar steg prisene med 3,7 prosent på årsbasis. På forhånd var det ventet at den årlige inflasjonen ville være 3,3 prosent.
Kjerneinflasjonen, altså prisveksten der strøm og drivstoff er ekskludert, var ventet å være på 1,7 prosent, ifølge estimater innhentet av TDN Direkt. Fasiten ble en kjerneinflasjonsvekst på 2,1 prosent fra februar i fjor til februar i år.
Fra januar til februar ble prisveksten 1,1 prosent, ifølge de ferske tallene fra SSB. I en pressemelding skriver byrået at en uvanlig høy prisvekst for matvarer var med på å trekke opp veksten på månedsbasis.
– Den store månedsoppgangen må ses i sammenheng med de årlige forhandlingene mellom leverandørene og kjedene. Leverandørene har anledning til å justere prisene inn til dagligvarekjedene to ganger i året basert på dokumenterbare endringer i kostnadene deres, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i SSB.
Drivstoff til himmels
Global prisvekst på varer, høye gass- og strømpriser og krigen i Ukraina forklarer inflasjonsutviklingen. I januar falt den årlige prisveksten kraftig til 3,2 prosent på årsbasis, fra 5,3 prosent i desember 2021. Den gang preget av prisutviklingen på matvarer og klær.
Råvarer som hvete, kaffe og palmeolje har hatt store prisoppganger det siste året. I tillegg fører høye priser på gass til at prisene på kunstgjødsel blir høyere, noe som igjen kan påvirke matvareprisene, skriver SSB.
I tillegg bidro en stor prisøkning på «drivstoff og smøremidler» til den generelle prisveksten i februar. Fra januar til februar steg prisene med 5,7 prosent. I februar var prisene hele 21,2 prosent høyere enn i februar 2021.
I en morgenrapport konstaterer sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets at kjerneinflasjonen i februar endte på over målet på to prosent på årsbasis.
– I markedet hadde det begynt å snike seg inn noe tvil om hvorvidt Norges Bank faktisk ville heve renten i mars. Tvilen feies nå til siden, og vi ser igjen at markedet snuser mer på fem hevinger i løpet av 2022. Oppjusteringen av renteforventningene må ses særlig i sammenheng med gårsdagens oppgang i de internasjonale styringsrenteforventningene. Men høy inflasjon her hjemme trekker så klart i samme retning, skriver Hov.
Prisene stiger «overalt»
Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank mener dagens inflasjonstall gir et godt bilde på sjokket på tilbudssiden. Krigen i Ukraina, men også etterdønningene av pandemien spiller inn, sier han.
– Prisveksten i for eksempel tjenestesektoren, som er påvirket av blant annet lønnsvekst og innenlandske faktorer, kommer inn som forventet. På den andre siden er økningen stor for varer vi importerer, noe som reflekteres i matvarer og møbler. Det er resultatet av høyere global inflasjon drevet av prisøkningen på råvarer verden over, sier Jullum.
Han ser bare én «kur».
– Så lenge tilbudet er redusert, må etterspørselen ned. Ellers vil det fortsatt være for stor etterspørsel i forhold til tilbudet. Det kan meget vel kreve en resesjon i etterspørselen – og dermed i hele økonomien.
Krigen i Ukraina har ført til massive prisøkninger på en rekke viktige og livsnødvendige råvarer. Blant annet har prisene på hvete steget kraftig på få uker. Russland og Ukraina står til sammen for mer enn en fjerdedel av verdens hveteeksport.
Prisen på nikkel har steget så mye at London Metal Exchange har valgt å holde handelen i metallet stengt ut uken. Aluminiumsprisene har steget kraftig. Det samme har prisene på både olje og gass. Alt dette er viktig for produksjon av alt fra biler til gjødsel, brusbokser og stål.
De norske industriselskapene Yara og Norske Skog har stengt ned fabrikker som følge av høye priser på gass og strøm. Flere frykter nå lavere økonomisk vekst som følge av høye råvarepriser.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.