Stadig flere nordmenn er vaksinert, og over store deler av landet er det nå full fart mot en fullstendig gjenåpning av samfunnet.

Optimismen reflekteres i NHOs ferske medlemsundersøkelse, der 2725 bedrifter har deltatt. Stadig flere bedrifter ser situasjonen som god, færre har lavere omsetning enn normalt og stadig færre har betalingsvansker.

– Selv om norsk næringsliv fortsatt ikke er «friskmeldt» etter koronakrisen og de hardest rammede bransjene fortsatt har et stykke vei å gå tilbake til en mer normal situasjon, fortsetter bedringen ganske ufortrødent, tross små og store glipptak som følge av den fjerde bølgen, oppsummerer NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

I den ferske undersøkelsen oppgir også flere bedrifter at de fremover vil øke prisene mer enn den generelle prisveksten. Det er det flere grunner til.

Etterspørsel, dyrere varer og frakt

30 prosent av bedriftene som har deltatt i den nyeste undersøkelsen oppgir at de har eller skal øke prisene mer enn den generelle prisveksten. Det er noen flere enn ved sist undersøkelse i juni, og kommer spesielt til syne for bedriftene innen luftfart og transport.

Blant grunnene som oppgis for økte priser på tvers av bransjene er det dyrere innsatsvarer, eller råvarer, som trekkes frem som hovedårsak.

Hele 77 prosent oppgir at deres prisøkning kommer som følge av dyrere råvarer, mens dyrere frakt og høy etterspørsel er de to andre dominerende grunnene for økte priser. Særlig er det selskaper innen industri, bygg og anlegg som oppgir høyere råvarepriser som deres grunn for å sette opp sine priser.

– Det vi ser nå er svært usedvanlig
Prisene på trelast har hatt en dramatisk økning, men at lønnsomheten blir bedre for et av Norges største sagbruk, det er ikke like sikkert.
01:60
Publisert:

Sjeføkonom Dørum presiserer likevel at varsler om økte priser behøver å bli realiteter. Han påpeker at prisveksten for råvarer har moderert seg i det siste, og viser til at det til dels vil bli konkurransesituasjonen som avgjør om det er mulig å «velte økte kostnader over i prisene».

– Signalene fra bedriftene er at dette gledelig nok også omsettes i økt etterspørsel etter arbeidskraft, noe utviklingen i arbeidsledigheten og antall ledige stillinger også bekrefter. Så selv om det kan ta lang tid før sysselsettingen er tilbake til førkrisenivået i de hardest rammede bransjene, vil det by seg muligheter andre steder i økonomien, kanskje bare en liten omskolering unna, sier han.

Fortsatt pessimisme å spore for reiselivet

Den ferske undersøkelsen viser altså at NHO-bedriftene er langt mer optimistiske enn det som var tilfellet for bare et knapt halvår siden.

I april var det nesten like mange bedrifter som vurderte situasjonen som god som anså den som dårlig. Nå oppgir 42 prosent at de anser situasjonen som god, mens bare 11 oppgir at det anser situasjonen som dårlig. 47 prosent oppgir at det anser situasjonen som tilfredsstillende.

Naturlig nok er det bedrifter innen luftfart og reiseliv som fortsatt er noe mer pessimistiske enn det øvrige bildet, selv om situasjonen for disse bedriftene også ser ut til å ha blitt bedre siden før sommeren.

Både andelen som oppgir betalingsvansker, ti prosent, og de som oppgir å frykte konkurs, syv prosent, er de laveste siden NHO begynte å spørre om dette for snart halvannet år siden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.