Det internasjonale pengefondet IMFs rapport for økonomiske fremtidsutsikter bærer preg av lite optimisme. Vekstprognosene er nedjustert til 3,2 prosent for 2022. Det er nærmest en halvering av veksten fra året før, og en reduksjon på 0,4 prosentpoeng fra forrige prognose i april.

Global inflasjon har fortsatt å øke som følge av høye matvare- og strømpriser, i tillegg til en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Inflasjonen globalt er ventet å nå 6,6 prosent i utviklede land, og 9,5 prosent i fremvoksende økonomier og utviklingsland. Det er økning på henholdsvis 0,9 og 0,8 prosentpoeng fra forrige rapport.

Innstramninger i pengepolitikken globalt – altså høyere renter – er ventet å vise seg i veksten for 2023, der IMF estimerer en vekst på kun 2,9 prosent globalt. Men det kan bli verre.

Kan bli enda lavere vekst

Global produksjon krympet i andre kvartal, og økonomien er blitt utsatt for flere sjokk, som blant annet høy inflasjon, spesielt i USA og EU, økonomisk brems i Kina, og ulike følger av krigen i Ukraina.

IMF beskriver de økonomiske utsiktene som «dystre og mer usikre», og advarer mot at det er en risiko for at deres nye vekstanslag er for optimistisk.

– Risikofaktorene for de økonomiske utsiktene vipper overveldende mot nedsiden, skriver de i rapporten.

IMF peker på disse risikofaktorene:

  • Krigen kan føre til stans i gasseksport fra Russland til Europa
  • Inflasjonen kan være vanskeligere å temme enn først ventet
  • Strengere pengepolitikk kan føre til mislighold av lån i fremvoksende økonomier og utviklingsland
  • Koronasmitte og nedstengninger, samt en gryende krise i den kinesiske eiendomssektoren kan få ringvirkninger globalt
  • Geopolitisk uro kan være til hinder for internasjonal handel og samarbeid

På bakgrunn av dette mener IMF at det er et mulig scenario der disse risikofaktorene slår ut, inflasjonen stiger og veksten reduseres til 2,6 prosent i 2022, og 2,0 prosent i 2023. I så fall vil veksten være en av de laveste siden 1970.

Sentralbankenes hodebry

IMF peker på at inflasjonen på verdensbasis er høyere enn ventet. Inflasjonen er spesielt høy i USA og EU, der man begge steder har sett innstramninger i pengepolitikken, og dermed redusert kjøpekraft.

De høye prisøkningene går utover levestandarden, og IMF oppfordrer beslutningstagere å prioritere å få bukt med inflasjonen.

– En strammere pengepolitikk vil nødvendigvis medføre økonomiske kostnader, men å utsette vil bare forverre situasjonen, skriver IMF.

Forrige uke hevet den europeiske sentralbanken renten med 0,5 prosentpoeng, den første rentehevingen siden 2011.

I USA er det ventet en ny renteheving onsdag. Markedet venter nok en kraftig heving på minst 0,75 prosentpoeng, etter signaler fra Fed etter forrige rentemøte og fremdeles skyhøye inflasjonstall for juni. I påvente av rentebeskjeden er dollaren svekket, ettersom markedet venter økonomisk nedgang etter rentehevingen.

Vekstprognosene for verdens største økonomi, USA, nedjusteres med 1,4 prosentpoeng, til 2,3 prosent, som følge av strengere pengepolitikk, lavere kjøpekraft og lavere vekst den siste tiden. Veksten er ventet å falle videre, til en vekst på kun én prosent i 2023.

Ringvirkninger

Også for nummer to i rekken av verdens giganter reduseres vekstprognosene. I Kina er det risikoen for nye nedstengninger ved koronasmitte og en stadig dypere krise i eiendomssektoren som gjør at vekstprognosen reduseres med 1,1 prosentpoeng til en vekst på 3,3 prosent i 2022.

I rapporten skriver IMF at bremsen i kinesisk økonomi vil ha store globale ringvirkninger dersom den vedvarer, og peker på at potensielle flaskehalser på tilbudssiden kan føre til ytterligere prisvekst på disse varene. Redusert etterspørsel som følge av strengere penge- og finanspolitikk kan derimot dempe etterspørselen, og dermed også en eventuell prisvekst.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har som formål å fremme internasjonalt valutasamarbeid og internasjonal handel, og å sikre en stabil verdensøkonomi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.