– Dette er et mer ekspansivt budsjett enn regjeringen la opp til i høst, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Akershus Eiendom.
Torsdag morgen legger statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem sitt første reviderte nasjonalbudsjett. Av de økonomiske nøkkeltallene som ble sluppet klokken 8 fremgår det at oljepengebruken øker med 29,8 milliarder kroner, sammenlignet med forslaget som ble lagt frem i fjor høst.
Bruken av oljepenger i 2022 er anslått til 352,2 mrd. kroner, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det tilsvarer 2,9 prosent av Oljefondet ved inngangen til året.
– Den økte pengebruken fremstår kanskje litt merkelig gitt at norsk økonomi nå går så det suser og vi har den laveste arbeidsledigheten siden før finanskrisen, sier Due-Andresen.
Hun viser til at økningen blant annet relateres til tiltak relatert til strømstøtte til befolkningen.
– Krigen i Ukraina har bidratt til å presse allerede høye energipriser enda høyere. Dette bidrar til at AS Norge tjener store penger. Samtidig bidrar det til å presse opp prisene på drivstoff og strøm, og dermed er det «vanlige folk» som må betale prisen, mens staten «håver inn», sier Due-Andresen.
– Dette har nok vært vanskelig å ikke gjøre noe med for en regjering som har insistert på at det nå er «vanlige folks tur». Dermed får man altså en høyere pengebruk enn antatt til tross for at norsk økonomi nå går svært godt, legger hun til.
Bidrar til høyere rentebane
Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, mener dagens budsjettall fra regjeringen øker risikoen for at Norges Bank vil heve renten raskere.
– Det er ikke sånn at pengebruken er oppsiktsvekkende høy, og helt sikkert vil føre til raskere og kraftigere renteoppgang, men det bidrar på marginen for å øke risikoen for at Norges Bank øker tempoet i rentehevingene sine, sier Haugland.
– Jeg er klar over at det kan se ut som det strammes inn, men pengebruken ble høyere i fjor enn ventet, og det kan isolert sett bidra til en høyere rentebane fremover, sier hun.
Haugland hadde på forhånd anslått at oljepengebruken ville ligge på 2,6 prosent av Oljefondet, og mener regjeringen ikke er like tilbakeholden som hun hadde trodd.
– Det hadde vært fordelaktig med mindre pengebruk nå. Prisveksten er høy og oppegående, sier hun, og legger til:
– Norsk økonomi går veldig godt, og det ville vært en fordel for norsk økonomi med mindre pengebruk enn de gjør nå.
Inflasjonen har nådd statsbudsjettet
– Inflasjonen har nådd statsbudsjettet, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 etter at nøkkeltallene i det reviderte statsbudsjettet er lagt frem.
Hun peker på at regjeringen har valgt å øke oljepengebruken i det reviderte budsjettet.
– Inflasjon, kostnadsøkninger og lønnsvekst gjør at man har mindre penger til å styrke produktiviteten og konkurransekraften til næringslivet. Kronekursen er svak, noe som er et tegn på svak konkurranseevne. Svak kronekurs er bra for eksportsektoren på kort sikt, men kamuflerer at lønninger og kostnader stiger i Norge, sier Holvik.
Også sjeføkonomen i Sparebank 1 tror at Norges Bank vil øke rentebanen i juni.
– De har litt å pusle med i Norges Bank fremover, men jeg tror vi får en høyere rentebane på bakgrunn av det kraftige inflasjonspresset i norsk økonomi, den svake kronen, og at prisveksten er så høy globalt, sier Holvik.
– Alt tyder på at det trekker mot høyere prisvekst utover året, samtidig som veksten trolig vil flate ut for bedriftene ettersom mange opplever økte kostnader og utgifter, sier Holvik.
– Ser rimelig nøytralt ut
Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, er mer nøktern i sin beskrivelse av dagens reviderte nasjonalbudsjett.
– Førsteinntrykket mitt er at dette ser rimelig nøytralt ut. Det legges opp til en oljepengebruk som legger et visst press på renten, men det er som ventet, sier sjeføkonom i Handelsbanken, Hov.
Han tro ikke økningen i oljepengebruken vil ha stor innvirkning på Norges Banks renteplaner.
– Ser vi på Norges Bank forventning syns jeg ikke en tiendedel avvik på budsjettimpulsen er langt unna, sier Hov.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.