Det amerikanske arbeidsmarkedet skuffer betydelig der kun 136.000 nye jobber ble skapt i september, melder amerikanske arbeidsmyndigheter fredag.

Men arbeidsledigheten er på 3,5 prosent i perioden, mot 3,7 prosent ventet. Det er den laveste arbeidsledigheten i USA på 50 år. Oslo Børs stiger på nyhetene, og er hittil opp 0,7 prosentpoeng til 1,3 prosent etter offentliggjøringen.

Det var på forhånd ventet 148.000 nye jobber i september etter en økning på 130.000 i august, og nedreviderte 159.000 i juli. August-tallet blir imidlertid nå oppjustert til 168.000, mens juli-tallet oppjusteres til 166.000, ifølge dagens rapport.

Lønnsveksten på årsbasis var på 2,9 prosent i september, mot en ventet oppgang på 3,2 prosent.

Krise-rekke

Svake amerikanske nøkkeltall har denne uken tynget verdensmarkedene og sendt oljeprisen godt under 60 dollar fatet.

Signaler både fra industrien og det private arbeidsmarkedet i USA hadde i forkant skapt frykt for en oppbremsing i verdens største økonomi, og dermed for etterspørselen i verdensøkonomien.

Tirsdag kom ISM-indeksen for industrien inn på 47,8 i september, sammenlignet med 49,1 i august.

Håpet var at «månedens viktigste tall», amerikansk sysselsettingsvekst og amerikanske forbrukere, igjen skulle motvirke utviklingen.

– Fortsatt et varseltegn

Sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank Markets advarte i forkant at en skuffelse for sysselsettingsveksten kunne være dråpen som får begeret til å renne over.

Sjefstrateg i Danske Bank, Christian Lie.
Sjefstrateg i Danske Bank, Christian Lie. (Foto: Didrik Linnerud Arnesen)

Selv om september-veksten isolert peker på at amerikanske arbeidstagere holder koken, er han bekymret for at lønnsveksten dabber av, og at antallet timer som arbeidsgiverne lar arbeidstagerne jobbe fortsetter å falle. Det indikerer at virksomhetene nedjusterer kapasitet i påvente av svakere tider, mener han.

– Selv om jobbveksten holder seg sterk, så ser vi trekk som er mer sammenfallende med den svake trenden vi har sett i industrien og servicemarkedet. Samlet timeantall har falt kraftig de siste månedene. Det er fortsatt et varseltegn om at bedriftene frykter lavere etterspørsel, sier Lie til DN.

«Enklere for Fed-kutt»

Seniorøkonom Halfdan Grangård i Handelsbanken Capital Markets mener jobbtallene var gode, og at det letter stemningen etter de svake ISM-tallene tidligere denne uken.

- Hovedtallet var litt svakere enn ventet, men med positive revideringer i tidligere måneder endte totalen noe i pluss. I tillegg er det positivt for aksjemarkedet at lønnsveksten kom inn noe lavere, som opprettholder marginen til bedriftene, i tillegg til at det gjør enklere for Federal Reserve å kutte renten, sier økonomen til TDN Direkt.

Seniorøkonom Halfdan Grangård, Handelsbanken Capital Markets.
Seniorøkonom Halfdan Grangård, Handelsbanken Capital Markets. (Foto: Handelsbanken)

Grangård poengterer at arbeidsdeltagelsen var uforandret i september, noe som er godt nytt med tanke på fallet i arbeidsledigheten til 3,5 prosent. Han tror ikke at svakheten i industrien vil smitte over på arbeidstallene.

- Vi har kommet ned fra et snitt på over 200.000 sysselsatte i måneden, men det er først når vi har et snitt under 100.000 i måneden over en viss periode at vi kan begynne å se en økning i arbeidsledigheten igjen, sier han til TDN Direkt.

Forbruksbrems

Torsdag skuffet den viktigste aktivitetsmåleren for tjenestesektoren stort.

Den såkalte ISM-indeksen for virksomheter som dekker alt fra salg av konsumvarer til restaurantbesøk viste 52,6 poeng, ned 56,4 i august, mens 55,1 var ventet. En indeks over 50 indikerer tiltagende aktivitet, og dagens tall bekrefter en oppbremsing.

Utviklingen viser at nedkjølingen i den amerikanske industrisektoren, som i større grad er eksponert mot eksport og handelskonflikt, har smittet over til den øvrige økonomien, ifølge analytikere. Tjenestesektoren står for over 80 prosent av amerikansk økonomi.

«Varsellampene blinker»

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets påpeker at ISM-tallene er mer fremoverskuende enn dagens arbeidsmarkedstall, i den forstand at førstnevnte er bedre egnet til å si noe om veksten de neste kvartalene.

«Arbeidsmarkedstallene er først og fremst en kryssjekk på nåsituasjonen i amerikansk økonomi. Men skulle også de overraske på nedsiden, slik de andre viktige tallene har gjort denne uken, vil varsellampene begynne å blinke desto sterkere », skriver han i en oppdatering i forkant fredag.

Fed-sjef Jerome Powell taler i forbindelse med Fed Listens-arrangementet i Washington fredag. Hov forventer signaler om ytterligere rentekutt.

«Slik situasjonen har utviklet seg i det siste ønsker markedet i dag en bekreftelse fra Powell, om at sentralbanken står parat til å levere rentekutt», skriver Handelsbanken- økonomen.

«Wow, Amerika!»

Også president Donald Trump ønsker å kommentere den lave ledighetsraten på Twitter:

«Siste nytt: Arbeidsledighetsraten på 3,5 faller til laveste på 50 år. Wow Amerika, still presidenten deres for riksrett (selv om han ikke har gjort noe galt!», skriver presidenten på Twitter.

Doblet sannsynlighet for rentekutt

Arbeidsmarkedstallene i USA gir næring til de i Fed som mener at Den amerikanske sentralbanken må kutte rentene ytterligere.

Markedet priser inn en betydelig høyere sannsynlighet for at Fed vil kutte renten i oktober.

«I starten av uken priset markedet 40 prosent sannsynlighet for rentekutt fra Fed på rentemøtet i slutten av oktober, mens denne nå ligger på over 80 prosent. Fallet i rentene og forventningene til ytterligere stimulanser fra Fed er nok en viktig grunn til at aksjemarkedet kom noe tilbake i går», skriver valutastrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets i en oppdatering fredag.

Markedsprisingen viste også i forkant en klar sannsynlighetsovervekt for at det kommer enda et rentekutt mot slutten av året. Fed kuttet renten så sent som 18. september.

«Ettersom Fed allerede har kuttet renten i to omganger i år, betyr dette at markedet ser for seg at samtlige av de fire renteøkningene fra 2018 vil bli reversert i år», skriver Hov i Handelsbanken i oppdateringen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.