Oktober har vært en svært svak måned for det amerikanske aksjemarkedet så langt. De kraftige børsfallene i USA har spredt seg til aksjemarkeder over hele verden. Også Oslo Børs er blitt rammet hardt, og har de siste ukene opplevd det kraftigste børsfallet på nærmere tre år.
De amerikanske børsene er svært retningsangivende for det globale aksjemarkedet. Hvis Wall Street faller på kvelden, faller Asia-børsene ofte morgenen etterpå.
Derfor er det svært mange som forsøker å forklare hva som skjer i det amerikanske aksjemarkedet.
DN har spurt en rekke økonomer og analytikere om hvilke grafer som best forklarer børsfallet i USA. Her er noen av svarene vi fikk:
Høydeskrekk i markedene
Når børsene faller er det viktig å se ting i perspektiv. Onsdag denne uken hadde den brede samleindeksen S&P500 falt så mye at oppgangen så langt i 2018 hadde forsvunnet.
Samtidig har indeksen gitt en avkastning på over 25 prosent i løpet av de siste to årene.
At de amerikanske børsene har steget mye, er i seg selv en viktig forklaring på at børsene faller.
En helt vanlig korreksjon
Børsfallet vi har sett i oktober er så langt ikke uvanlig kraftig. Onsdag denne uken falt den teknologidominerte Nasdaq-børsen ned i korreksjonsmodus. En korreksjon i aksjemarkedet er et fall på over ti prosent.
Indeksen S&P 500 består av aksjer fra de fleste sektorer, og gir slikt sett et bedre inntrykk av hvordan det går med det amerikanske aksjemarkedet. Da den foreløpige bunnen ble nådd onsdag denne uken, var S&P 500 bare noen få tiendedeler unna et fall på ti prosent.
I starten av februar var det også en kraftig børsnedgang i USA. Da endte S&P 500 med et fall på like over ti prosent.
Leif-Rune Rein i Nordea Wealth Management har gått gjennom børsfallene vi har hatt siden finanskrisen. Grafen hans viser at vi har hatt totalt seks «ekte» korreksjoner. Det gjenstår å se om vi er i ferd med å få den syvende.
Høyere rente
Når økonomer får spørsmål om hva som er årsaken til børsfallet i USA, er det ett svar som går igjen: høyere rente.
Paretos Karl Oscar Strøm trekker frem oppgangen i den amerikanske tremånedersrenten Libor som en av de viktigste bakenforliggende årsakene til børsfallet. Denne renten er knyttet tett opp mot hva det faktisk koster for bedrifter å låne penger for å gjennomføre for eksempel nye investeringer.
Slik grafen viser, er dette blitt stadig dyrere de siste årene, noe som igjen henger tett sammen med den amerikanske sentralbankens rentehevinger.
Sviktende boligmarked
Neste graf henger sammen med den forrige. Denne uken har mange vært opptatt av nyboligsalget i USA, da nye tall på onsdag viste en kraftig nedgang i september.
Frykten er at amerikanerne nå må betale så høy rente for å inngå boliglån at færre er i stand til å kjøpe bolig, og at det er dette som ligger bak nedgangen i nyboligsalget.
En av dem som mener den amerikanske sentralbanken har satt opp renten for mye, er Eika-gruppen sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen. Han har nylig uttalt til DN at det som nå skjer på børsene og i det amerikanske boligmarkedet er et tegn på at de høye rentene er i ferd med å bite.
Skylder på Jerome Powell
Det er ikke bare president Donald Trump som legger skylden på børsfallet på sentralbanksjef Jerome Powell.
3. oktober holdt Powell en tale der han sa at vi sannsynligvis fremdeles er langt fra nøytrale renter i USA. Det fikk amerikanske tiårsrenter til å skyte opp, og dagen etter begynte Nasdaq-børsen å falle.
Et reelt alternativ til aksjer
Den siste grafen kommer etter forslag fra sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank.
De siste månedene er det blitt stadig flere som snakker om at vi er i ferd med å gå fra TINA (there is no alternative) til TIARA (there is a real alternative). Bak de nerdete forkortelsene ligger det et viktig budskap.
De siste årene har rentene vært så lave at de som har investert i rentepapirer har fått gevinsten spist opp av prisveksten. I tillegg har den «risikofrie» avkastningen i aksjemarkedet vært høyere, i form av utbyttebetaling.
For første gang siden 2007 er nå tremånedersrenten høyere enn både prisveksten og utbytteavkastningen i det amerikanske aksjemarkedet.
Den ene effekten av høyere rente er at det blir dyrere å låne penger. Denne grafen viser den andre effekten: Når rentene stiger, blir det mer attraktivt å investere i rentepapirer fremfor aksjer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
