Høsten på Wall Street ble ikke som planlagt. Amerikanske selskaper tjente penger som gress i vår, og analytikerne var samstemte om at de ville tjene enda mer i tredje kvartal.

Alt lå til rette for at børsfesten skulle fortsette.

Så kom oktober, og børsene begynte å falle.

Denne uken har børsene falt kraftig, selv om torsdagens børsfall avtok kraftig utover kvelden. S&P 500 endte bare ned 0,15 prosent.

Til tross for at børsfallet torsdag kveld ikke ble så ille som fryktet, er årets børsoppgang blåst bort. Samtidig tikker det stadig inn tall som viser at det går svært bra med amerikansk økonomi.

DN har spurt to makroøkonomer hvordan dette er mulig. Her er svarene vi fikk:

1. Lavere fremtidig vekst

Swedbanks sjeføkonom Øystein Børsum forklarer at finansmarkedene er sykliske, og henger tett sammen med utviklingen i økonomien. Når økonomien går bra, øker ofte overskuddene til selskapene.

– Aksjekursene responderer kraftig på økonomien. Aksjekurser er økonomi på steroider. Det er derfor det blir så rufsete når folk begynner å se mørkere på fremtiden, sier Børsum.

Sjefstrategen forklarer at tilstanden i økonomien er ganske god flere steder i verden nå, men at utsiktene fremover forverres. Det er viktig for aksjemarkedet, som er fremoverskuende.

Olav Chen er senior porteføljeforvalter og leder for allokering og globale renter i Storebrand. Han mener de fleste er klar over at den økonomiske veksten vil bli lavere i USA til neste år.

– For markedet er det alltid negativt at pilene peker nedover, sier Chen.

Begge økonomene er enige i vekstutsiktene er lavere til neste år, ikke bare i USA, men også i Europa, Japan og Kina. I Europa er børsutviklingen enda svakere enn i USA. Den tyske børsen har for eksempel falt nærmere 17 prosent så langt i år.

– Min store bekymring er Europa generelt og Italia spesielt, sier Børsum.

2. Dobbel smell for bedriftene

Renter har spilt en viktig rolle i børsfallene vi har sett så langt i år, og da først og fremst i USA. Ettersom Den amerikanske sentralbanken (Fed) har satt opp renten, har det blitt dyrere for amerikanske selskaper å låne penger for å gjennomføre nye investeringer.

Børsum forklarer at det også er andre grunner til at det blir dyrere for bedrifter å låne penger.

– Den siste tiden har vi sett at renten går opp, ikke fordi sentralbankene strammer inn, men fordi kredittpåslaget øker. For mange selskaper har rentepåslaget økt med ett prosentpoeng eller mer gjennom året. For mange er det mye penger, sier Børsum.

Når bedriftene skal låne penger, bestemmes renten hovedsakelig av rentemarkedet, men i tillegg kommer et påslag som kan variere etter hvor mye risiko kreditoren forbinder ved å låne ut til nettopp denne bedriften.

Sjefstrategen forklarer at inntjeningen til selskapene er ventet å bli svakere, samtidig som finansieringskostnadene stiger.

– Dette gjør at bedriftene får en dobbel smell, sier Børsum, som mener det er to årsaker til at kredittpåslagene øker.

Den ene årsaken er at økonomien ser svakere ut, noe som betyr at kreditorene ser økt risiko når de låner ut penger. For å kompensere for høyere risiko, krever kreditorene økt avkastning for å låne ut penger.

Den andre årsaken er at pengestrømmen fra sentralbankene har snudd.

3. Sentralbankene strammer inn

Punkt tre handler om hvordan sentralbankene verden over har gått fra å pøse penger inn i markedene, til å gradvis stramme inn pengepolitikken.

– De siste 18 månedene har vært som natt og dag. For 18 måneder siden klinket sentralbankene til sammen ut nesten 200 milliarder dollar i markedet i snitt hver eneste måned. Nå nærmer vi oss null, sier Chen.

Økonomen sikter til at Den amerikanske sentralbanken (Fed) har gått over fra å trykke til å makulere penger, mens Den europeiske sentralbanken (ECB) skal avslutte sin pengetrykking i desember.

Børsum mener effekten av dette er stor.

– På det meste kjøpte ECB 67 ganger så mye statsobligasjoner som statene utstedte. De kjøpte store mengder obligasjoner fra private hender. Private aktører brukte pengene de fikk til å kjøpe andre ting. Det som skjer nå er at denne prosessen går i revers, sier sjefstrategen.

Det er ikke gitt at konflikten mellom Kina og USA har så mye av skylden for at de globale vekstutsiktene er svakere nå enn for et år siden. Her er president Donald Trump og Kinas presiden Xi Jinping i 2017.
Det er ikke gitt at konflikten mellom Kina og USA har så mye av skylden for at de globale vekstutsiktene er svakere nå enn for et år siden. Her er president Donald Trump og Kinas presiden Xi Jinping i 2017. (Foto: Fred Dufour/AFP/NTB Scanpix)

4. Handelskrig

Det er ikke mulig å snakke om børsfall uten å snakke om handelskrig, men det er ikke gitt at konflikten mellom Kina og USA har så mye av skylden for at de globale vekstutsiktene er svakere nå enn for et år siden.

Olav Chen mener handelskrigen så langt har hatt liten betydning for den økonomiske utviklingen, og han viser til at aktiviteten i Kina fremdeles er høy.

– Derimot vil handelskrigen merkes fremover, også i USA, sier Chen, som mener handelskrigen har vært den desidert største nyheten denne uken.

I løpet av helgen fikk president Donald Trump på plass en våpenhvile i handelskrigen med Kina på 90 dager.

De siste dagene har markedet imidlertid mistet mer og mer tro på at dette er en avtale som kan reversere den eskalerende handelskrigen mellom verdens to største økonomier.

– Det ble bygget opp ekstremt mye forventninger frem mot G20-møtet som var i helgen. Det kom mye positivt ut av møtet, men de klarte å rote det til i kommunikasjonen i etterkant, sier Chen.

5. Dårlig stemning

En siste årsak til at børsene faller, er den dårlige stemningen som ofte brer seg når investorene kun ser røde tall.

– Nå er vi i en situasjon hvor alt tolkes negativt. Oljeprisfallet vi har sett denne uken rammer oljeprodusentene, men for global økonomi vil oljeprisfallet være positivt, påpeker Chen.

Et annet eksempel ligger i hvordan markedet reagerer på renteutsiktene. I oktober mente mange at børsene falt fordi amerikanske statsrenter steg. Investorene fryktet at Fed skulle sette opp renten for mye.

– Nå har renten falt igjen. Det skulle vært positivt for markedet dersom Fed tar en pause i rentehevingen, men nå tolker markedet det som at Fed bekrefter at utsiktene for amerikansk økonomi er svakere, sier Chen.

De siste dagene har markedet mistet troen på at Fed vil sette opp renten så raskt som de tidligere har signalisert. Den amerikanske tiårsrenten har falt til 2,88 prosent, noe som er langt unna det nivået som utløste børsfallet i oktober.

Hør Abid Rajas klare tilbakemelding til Trygve Hegnar her
Finansavisen-redaktør Trygve Hegnar skrev på lederplass at Rajas sykmelding «virker pinglete».
00:55 Min
Publisert:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.