Fredag ble det klart at tysk økonomi vokste med null og niks i fjerde kvartal i fjor, men likevel stiger Frankfurt-børsen til nye rekordnivåer.

Sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank mener han kan forklarer hvordan den svake økonomiske veksten er en del av nøkkelen til børsoppgangen.

– Aksjestrikken skal strekkes lenger. Konklusjonen er at aktivaprisene skal fortsette å stige inntil vi får et nytt sjokk eller en uventet inflasjonsøkning, sier Lie.

«Ikke spor av lønnspress»

2010-tallet var det første tiåret i historien uten en økonomisk nedgang. Den oppgangsperioden vi er inne i er rekordlang, og da skulle man tro at stadig lavere arbeidsledighet ville tvinge bedriftene til å skru opp lønningene for å konkurrere om arbeidskraft.

– Ledighetsratene faller og faller. OECD sier selv at det aldri har vært flere sysselsatte i aldersgruppen 16 til 64 år, sier Lie.

Likevel er det ikke spor av akselererende lønns- og prisvekst.

Sjefstrategen mener det er tre hovedårsaker til dette: demografi, gjeld og teknologi.

– 2020 er det første året hvor flere mennesker i verden er over 65 år enn under fem år. Når en mindre andel av befolkningen jobber, senker det vekstpotensialet, sier Lie.

Den høye gjelden hos både myndigheter og selskaper bidrar også til å dempe veksten, og i tillegg øker bruken av roboter i både industri og tjenestesektor.

– Det betyr at en del av lønnspresset som normalt ville kommet, er erstattet av teknologi, sier Lie.

Kjøper heller aksjer enn å investere

På grunn av svak økonomisk vekst og fraværende lønnspress, når ikke sentralbankene sine inflasjonsmål. Prisveksten forblir på et lavt nivå. Styringsrentene er derfor negative i Sverige, Danmark, Sveits, eurosonen og Japan.

– I USA har Den amerikanske sentralbanken begynt å trykke penger igjen, og det samme har skjedd i eurosonen og Japan forklarer Lie.

Til tross for den ekstreme pengepolitikken ser vi ingen oppblomstring i verdensøkonomien.

– Selv om selskapene har tilgang på billig finansiering, bruker de overskuddet på å kjøpe tilbake egne aksjer fremfor å investere i maskiner, utstyr og andre ting som kan øke produktivitet og økonomisk vekst frem i tid, sier Lie.

Han mener den lave investeringsviljen kan forklares med økt usikkerhet som følge av handelskrig, brexit og en erkjennelse om at en økonomisk nedtur kanskje står rundt neste sving.

Heller ikke privatpersoner har den økonomiske optimismen som trengs for å øke sitt private forbruk vesentlig. I USA har spareraten økt fra tre prosent i 2007 til i underkant av åtte prosent i dag.

«Aksjer vil fortsette å stige»

Den økonomiske veksten er fremdeles til stede, men rentene faller.

– Det gjør at prisingen av aksjer stiger. I 2019 så vi den største økningen i forholdet mellom pris på aksjer og inntjening siden finanskrisen. Vi hadde ingen inntjeningsvekst, men en sterk børsoppgang, sier sjefstrategen.

Langsiktige investorer presses til å ta mer risiko i jakten på avkastning.

– Det er en ekstrem interesse for lange stats- og kredittobligasjoner, sier Lie.

Et eksempel på dette er at renten på tiårige greske statsobligasjoner er på under en prosent. Til tross for risikoen ved å låne ut penger til Hellas i ti år, får man altså under en prosent i rente.

Et annet eksempel er det tyske industrikonsernet Siemens som nylig lånte penger fra investorene i tre år til negativ rente.

– Konklusjonen blir at så lenge verdensøkonomien ikke er sterk nok til å utløse inflasjon, men ikke svak nok til å gå inn i resesjon, og sentralbankene fortsetter å stimulere økonomien, så vil investorene fortsette å presse kursene oppover frem til vi får et negativt sjokk som forstyrrer markedsbalansen, sier sjefstrategen.

Ser sjokk fra finansmarkedene

Sjokket kan enten komme av en uventet hendelse, eller at lønns- og prisveksten skyter fart.

Tradisjonelt har økonomiske nedturer begynt i realøkonomien, men Lie tror det er gode muligheter for at det neste sjokket vil komme fra finansmarkedene ettersom følsomheten for uventet og kraftig renteoppgang aldri har vært større.

Pengepolitikken har ført til at penger har strømmet inn i finansmarkedene, i stedet for i realøkonomien. Finansielle aktiva i USA er nå fem ganger så mye verdt som amerikansk økonomi.

– Den desidert største risikoen for økonomien nå er finansmarkedene, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.