For første gang noensinne viser inflasjonstall for eurosonen tosifret vekst, med en prisvekst på ti prosent på tvers av de 19 landene.
Septembermålingen er den andre rekordnoteringen på rad, etter en prisvekst på 9,1 prosent i august.
Kjerneinflasjonen var 4,8 prosent i september, og Den europeiske sentralbanken står nå overfor ytterligere pristopper i forkant av neste rentemøte i oktober. I markedet ventes det nok en renteheving på 0,75 prosent, skriver Bloomberg.
På forhånd var det blant økonomer ventet en totalinflasjon på 9,7 prosent, og en kjerneinflasjon på 4,7 prosent.
– Det neste steget må bli stort, fordi vi er fortsatt langt unna renter som gir mening med inflasjonsmålet på to prosent. Jeg ville støttet en økning på 0,75 prosentpoeng, uttalte ECB-medlem Martins Kazaks på onsdag.
Energiprisene trekker opp
I en oversikt fra Eurostat, som står for statistikken, går det frem at det nok en gang var de skyhøye energiprisene på kontinentet som trakk opp veksten.
Prisene på energi er nå 40,8 prosent høyere enn de var i september i fjor, og har steget tre prosent siden august.
Ellers var det tosifret, årlig prisvekst for mat, alkohol og tobakk, mens tjenesteprisene økte med 4,3 prosent.
Av de 19 landene som inngår i Eurostats eurosone-oversikt, var det Estland som hadde den høyeste, årlige prisveksten i september, med en inflasjon på 24,2 prosent.
Historisk renteheving
I likhet med mange sentralbanker i rundt om i verden kjemper Den europeiske sentralbanken (ECB) en innbitt kamp mot den skyhøye prisveksten, som har skutt fart som følge av krigen i Ukraina og den pågående energikrisen.
Som respons har styringsrentene blitt satt kraftig opp de siste månedene. Verdens sentralbanker har vært klare på at rentene må opp for å dempe prisveksten. I eurosonen har mange ment at ECB har falt bakpå i sin rentesetting, noe som kan forklare de store økningene på de siste møtene.
I starten av september satte ECB og sentralbanksjef Christine Lagarde opp alle de tre nøkkelrentene med 0,75 prosentpoeng, etter sommerens heving på 0,5 prosentpoeng.
Økningen på forrige møte var av det historiske slaget. Kun én gang tidligere hadde ECB satt opp renten med 0,75 prosentpoeng. Det skjedde i 199, i forbindelse med overgangen til euro.
- Sentralbankens styringsrente, også kalt refirenten, ble satt opp til 1,25 prosent. Styringsrenten er renten på sentralbankens ordinære refinansieringsoperasjoner, som er likviditetslån med en ukes varighet til bankene.
- Innskuddsrenten, som bankene får for innskudd over natten i sentralbanken, ble satt opp til 0,75 prosent.
- Utlånsrenten, som bankene betaler for lån over natten fra sentralbanken, ble hevet til 1,5 prosent.
ECB følger utvilsomt nøye med på september-tallene i forkant av den neste rentebeskjeden, som kommer 27. oktober.
Venter flere økninger
Det ble gjort klinkende klart at sentralbanken ikke vil ta foten av gassen før det er tydelige signaler om at inflasjonen er på vei ned mot målet på to prosent, da ECB la frem den siste renteavgjørelsen.
ECB skrev da at avgjørelsene fremover vil tas på bakgrunn av makroøkonomiske tall, og møte for møte.
Sentralbanken ventet da en inflasjon på 8,1 prosent for hele 2022, 5,5 prosent neste år og 2,3 prosent i 2024.
Før ECB kom med sine sammenstilte tall fredag ettermiddag, hadde allerede Frankrike, Tyskland og Nederland kommet med individuelle september-tall. I Frankrike var prisveksten på 6,2 prosent, ned fra 6,6 i august, mens i Tyskland og Nederland kom det nye, store hopp, skriver Bloomberg. I Nederland var prisveksten på 17,1 prosent i september.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.