– Dette er jo et tegn på annerledeslandet Norge, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

Onsdag morgen la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem detaljhandelstall for april som tok økonomene på sengen. Mens de fleste hadde ventet en moderat nedgang, viste fasiten en kraftig oppgang på hele 4,8 prosent fra måneden før.

– Hvordan er det mulig at nordmenn handler mer under den verste økonomiske krisen siden annen verdenskrig?

– Det kan du si. Det som har fått forbruket til å stupe rundt om i verden, er ikke et inntektsfall. Det har vært at man er blitt hindret i å forbruke, og usikkerhet for fremtiden, sier Haugland.

Sjeføkonomen mener at tallene viser at nordmenn har reagert svært annerledes enn veldig mange andre land.

– Det gjenspeiler at norsk økonomi er mer robust enn mange andre lands. Forbrukerne føler seg trygge på at de ikke står overfor noen økonomisk ruin. Det er godt nytt for norsk økonomi.

Norge skiller seg ut

Aldri før har nordmenn handlet så mye som de gjorde i april. Ifølge SSB kan den kraftige veksten skyldes at nordmenn har endret forbruket ved å kjøpe mindre tjenester og mer varer.

– Dette må på ingen måte tolkes slik at forbruket totalt sett har økt. Tallene viser at når det ikke er tilgang på tjenester, har norske forbrukere fokusert på å handle varer, sier Haugland.

Sjeføkonomen peker på at både tallene for april og mars er svært annerledes i store deler av resten av verden. Tall fra eurosonen viser at nedgangen i detaljhandelen var på 11,2 prosent fra februar til mars. I Norge var denne nedgangen på knappe 0,9 prosent.

– Det sier noe om at graden av depresjon ikke har vært like stor i Norge som i resten av verden, sier Haugland.

– Er krisen i handelsnæringen over nå?

– Det er den på ingen måte. Dette er en veldig positiv nyhet for norsk økonomi, men sjokket har truffet veldig skjevt. Vi kommer til å ha arbeidsledighet høyere enn normalt i lang tid.

Norge stengte ned store deler av økonomien i midten av mars. Ifølge Nav er 198.600 personer nå registrert som helt ledige. Dette hindret likevel ikke shoppehoppet i april.

Kraftig økning i netthandel

Netthandelen økte aller mest, noe som var en utvikling som begynte allerede i mars. Da økte netthandelen med nær 30 prosent fra måneden før. I april økte netthandelen videre med nær 17 prosent, noe som gjør at nivået på netthandelen var 45 prosent høyere enn april i fjor.

– Vi har måttet handle på nett. Det er det som har vært mulig i denne tiden. Bedrifter har snudd seg rundt og satset mer her. Nordmenn er allerede før krisen vant til å handle på nett, sier Haugland.

I tillegg bidro butikker med salg av byggevarer, sportsutstyr og fritidsbåter med den kraftigste veksten. Det var også vekst for salg av klær, planter og møbler.

«Mer tid brukt i hjemmet og ingen utenlandsturer har trolig fått mange til å bruke tiden på å pusse opp og pynte i hjemmet», skriver SSB.

Salget av byggevarer er opp rundt 22 prosent siden april i fjor.

Selv om salget av møbler hadde en vekst fra mars, ble det fremdeles solgt 6,4 prosent færre møbler i april enn i samme måned i fjor. I forventningsbarometeret som kom denne uken, svarte nordmenn at de planlegger færre større innkjøp. Dette stemmer også overens med at bilsalget i april falt til det laveste nivået siden finanskrisen.

Rammer tjenester

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken mener det ikke er grunn til å juble.

– Privatkonsum er veldig hardt rammet av koronakrisen, det har vi sett. Det disse tallene viser, er at det ikke er på vare- og detaljhandelssiden det har kommet. Det er på tjenestesiden, sier Hov.

Han peker på at tjenestekonsumet falt med over 15 prosent i mars. Tallene fra april er ikke klare.

– For økonomien som helhet, så er det samlet privatkonsum som teller. Tjenestesiden står for vel halvparten av totalt konsum, sier Hov.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.