Nordmenn har ikke shoppet så lite på to år. Ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå sviktet forbrukerne i den viktige julehandelen, og detaljhandelen falt med 2,0 prosent. Det var langt mer enn ventet.

Økonomene har følgende forklaring: Vi sparer i stedet for å shoppe.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen kaller årets julehandel for «katastrofal».

– Det er ganske dramatisk for fortjenesten til detaljhandelen. Du vet hvorfor de kaller det black friday? Det er fordi det er da regnskapet for året skal skifte fra røde til svarte tall. Når årets julehandel ble katastrofal, så vil den gi en konkursbølge i varehandelen. Det er ingenting vi kan gjøre med det, sier Andreassen.

Pessimisten tror han får rett

Jan Ludvig Andreassen er kjent for sine pessimistiske prognoser, spesielt på vegne av boligmarkedet. Mens andre økonomer har spådd god vekst og renteoppgang, har Andreassen ment at det har vært en tabbe å sette opp styringsrenten fire ganger, slik Norges Bank har gjort.

I løpet av de siste ukene har det kommet flere nøkkeltall som gjør at Andreassen begynner å tro at han vil få rett:

  • Boligbyggingen i 2019 falt med 15 prosent fra året før, og har ikke vært så lav siden 2014.
  • 12.000 flere er blitt arbeidsledige siden i fjor sommer, ifølge trendjusterte tall fra SSB.
  • Konjunkturbarometeret til SSB indikerer nedgang i produksjonen i år.

I tillegg kommer effekten av coronaviruset.

– Vi har enda ikke merket det som jeg kaller for en sort svane, nemlig coronaviruset som nå sprer seg veldig raskt, ikke bare i Asia, men over hele verden, sier Andreassen.

Inn for krasjlanding

Pessimisme eller ikke, de månedlige bnp-tallene viser at veksten i norsk økonomi gikk en god del tilbake i fjor høst.

– Norsk økonomi har gått inn for krasjlanding, sier Andreassen.

Sjeføkonomen tror også at første kvartal i år vil bli preget av svak utvikling.

– Det neste nå blir at bankene må stramme inn på kredittpraksisen for å unngå tap på konkurser, sier Andreassen.

Advokat Knut Ro: Dette er definisjonen på en konkurs
Video fra Dagens Næringsliv
03:20
Publisert:

Han mener vi burde benytte anledningen til å diskutere hvordan vi kan innrette den økonomiske politikken slik at den bidrar til mer fart i økonomien. Det eneste som kan bremse nedgangen som nå kommer, er å fjerne boliglånsforskriften eller å gi store skattelettelser.

– Den diskusjonen tror jeg ikke vi kommer til å ta. I stedet tror jeg vi får to-tre rentekutt i år, sier Andreassen.

Sparer i stedet for å shoppe

En viktig årsak til at detaljhandelen har vært svak over lang tid, er at gjennomsnittsnordmannen nesten ikke har fått reell lønnsøkning siden oljekrisen inntraff i 2014.

I 2019 var første året på lenge med ordentlig reallønnsvekst, og da ventet flere økonomer at detaljhandelen ville øke. Andreassen mener forklaringen er at vi sparer mer.

Tall fra SSB viser at nordmenns sparing økte kraftig i 2019. I tredje kvartal i fjor sparte vi 8,5 prosent av disponibel inntekt, den høyeste sparingen siden 2015.

– Jeg tror mange tenker at oljeoppgangen vi har nå, det er et blaff, og at det kan være lurt å spare mer, sier Andreassen.

«Ikke kritisk»

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets er enig i at økt sparing er noe av årsaken til den svake detaljhandelen.

– Vi fikk en klar inntektsbrems etter oljekrisen i 2014, med forbruket bremset ikke så mye som inntektene. Da gikk sparingen ned, sier Hov.

Når disponibel inntekt endelig har begynt å øke igjen det siste året, har nordmenn begynt å spare mer igjen.

Selv om Hov ikke deler Andreassens dystre fremtidssyn, er han enig i at aktiviteten har bremset opp. Hov mener omslaget begynte i fjor høst.

– Om noe, vil jeg si at det tyder på at vekstavmatningen startet litt tidligere og var litt mer markert enn vi så for oss, sier seniorøkonomen, før han legger til:

– Det er fortsatt sånn at dette ikke er kritisk. Vi må se svakere tall enn dette for at arbeidsledigheten skal begynne å stige. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.