Torsdag slipper meglerhuset DNB Markets en rykende fersk rapport for de økonomiske utsiktene etter koronakrisen.

At pandemien har satt sine spor er det liten tvil om, og som svar på krisen har sentralbanker tatt i bruk alle verktøyene i kassen for å dempe fallet. Her hjemme ble blant annet styringsrenten satt ned til historiske null.

Det nivået tror DNB Markets at vi kommer til å ligge på frem til starten av 2022.

– Det tilsier at Norges Bank går foran de andre sentralbankene, og starter med rentehevinger allerede i starten av 2022. Det er et drøyt halvår tidligere enn deres nåværende plan tilsier, skriver sjeføkonom Kjersti Haugland i rapporten.

I en rapport sluppet tidligere i uken, skrev Handelsbanken Capital Markets at de ikke tror på en renteheving før i slutten av 2022.

«Vi må vente flere konkurser og permanente oppsigelser»

DNB Markets er samtidig klar på at det er usikkerhet knyttet til utsiktene. Nye smittebølger, vaksineutvikling og nedstengning er faktorer meglerhuset peker på.

– Noen av skadene av pandemien er trolig av det mer kroniske slaget, i form av blant annet økt ulikhet, økt gjeld og stagnasjon i globaliseringen. Det kan bidra til lavere økonomisk vekstpotensial på lang sikt, skriver sjeføkonom Haugland i rapporten.

Hun mener det økonomiske oppsvinget må bli mer selvgående fremover, for å unngå en eksplosjon i gjeldsbyrden og for å hindre at nødvendige omstillinger blir lagt på is.

– Vi må vente flere konkurser og permanente oppsigelser når finanspolitikkens intensivbehandling fases ut. Husholdningenes kjøpekraft vil rammes av høyere arbeidsledighet, mindre rause tilskuddsordninger og svak lønnsvekst for dem som fortsatt står i jobb, skriver Haugland.

DNB Markets tror på et fall i bnp på global basis på 3,9 prosent i 2020, før det igjen vil stige med fem prosent i 2021.

For fastlands-Norge er prognosen et bnp-fall på 3,9 prosent i 2020, og en økning på 3,5 prosent neste år.

Tror på fortsatt boligprisvekst

Nullrentebeslutningen har som kjent gitt høy temperatur i boligmarkedet. DNB Markets mener det er grunn til å tro at boligprisveksten skal fortsette.

– Lavt forbruk som følge av redusert tjenestetilbud, samt god inntektsstøtte, har også gjort at husholdningene samlet sett har fått en bedring i den finansielle situasjonen på kort sikt, skriver økonomene Oddmund Berg og Kyrre Aamdal i DNB Markets.

I juli var boligprisene 4,9 prosent høyere enn samme måned i fjor, og for hele 2020 tror DNB Markets at boligprisene vil gi en årsvekst på 4,1 prosent.

– Dette gir et overheng inn i 2021 som fører til at det vil bli kraftig boligprisvekst for året, om lag seks prosent, selv om den månedlige veksttakten avtar noe gjennom året. Normaliseringen av forbruket, med mindre sparing, samt utsikter til lavere inntektsvekst og en ledighet som kommer saktere ned enn først antatt, vil trekke ned prisveksten på litt lengre sikt, skriver Aamdal og Berg i rapporten.

Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets.
Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets. (Foto: Fartein Rudjord)

Noen nøkkeltall

DNB Markets venter følgende scenarioer for 2020:

  • Lønnsvekst for alle grupper under ett nær 1,7 prosent.
  • Fall i oljeinvesteringene på rundt 15 prosent, men moderat vekst i 2022 og 2023.
  • Kjerneinflasjon på 3,1 prosent i 2020, 2,6 prosent i 2021.
  • Arbeidsledighet på 8,5 prosent i mot slutten av året, og videre ned til syv prosent mot slutten av neste år.

DNB Markets peker samtidig på forbruket, som samlet sett falt 10,3 prosent i andre kvartal. Uvanlig god inntektssikring, hjemmekontor og mindre reising er to faktorer meglerhuset peker på som en grunn til at nedgangen var mindre enn i mange andre land.

– Ifølge våre beregninger overstiger reduksjonen i forbruk langt på vei bortfallet i inntekt som følge av permitteringer og økt ledighet og tilsier at husholdningene har svært god likviditet for tiden, skriver Berg og Aamdal.

DNB Markets anslår at totalt forbruk vil falle med 7,6 prosent i 2020, for deretter å vokse med 5,3 prosent i 2021.

– Den relativt sterke gjeninnhentingen knyttes til at husholdningene trolig vil redusere sparingen noe fra det rekordhøye nivået i 2020. Likevel vil lav inntektsvekst, noe høyere ledighet og smittevernstiltak gjøre at forbruket ikke kommer tilbake på nivået før krisen før i slutten av 2021, skriver økonomene. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.